Mus som levde ute i naturen, var ikke mer beskyttet mot allergier enn rene laboratoriemus.
Mus som levde ute i naturen, var ikke mer beskyttet mot allergier enn rene laboratoriemus.

Ny musestudie utfordrer teorien om at flere blir allergiske fordi vi har det for rent hjemme

Forskere har sammenliknet ville mus med helt rene laboratoriemus. Resultatene tyder på at skitne miljøer ikke nødvendigvis styrker immunforsvar og helse.

Dette var uventet, sier forskeren Susanne Nylén i et intervju med Karolinska Institutet i Sverige. Hun er medforfatter av studien. 

 – Det antyder at det ikke er så enkelt som å si at en skitten livsstil stopper allergier, mens en ren livsstil kan trigge dem.

Forskerne fant svært lite bevis for at de ville musene som lever ute i naturen, fikk mindre allergiske reaksjoner når de ble utsatt for stoffer som gir allergier enn laboratoriedyrene som levde ultrarent. 

Tvert imot utviklet de sterke betennelser og allergiske reaksjoner når de ble utsatt for bakterier og andre mikroorganismer.

Kan forstå mer

Dette er en studie på mus. Resultatet kan derfor ikke direkte overføres til mennesker.

Men immunforsvaret til de ville musene ligner menneskets immunsystem mye mer enn musene som var født og oppvokst i et laboratorium. 

Forskerne mener derfor at funnene deres bidrar til å forstå mer av allergier generelt. 

– Vår studie er en påminnelse om at generell og bred eksponering for mikrober kanskje ikke har de klare positive effektene som vi ønsker at de skal ha, sier Nylén.

Hygienehypotesen stor betydning

Det var i 1989 at den britiske professoren David Strachan lanserte det som senere har blitt kalt hygienehypotesen. 

Han studerte forekomsten av høysnue hos mer enn 17.000 barn for å få et mønster. Og han fant en forbløffende sammenheng: Jo flere eldre søsken et barn hadde, jo lavere var risikoen for å få høysnue eller eksem senere i livet. 

Barn med mange eldre søsken blir utsatt for mye smitte. 

Dette fikk forskeren på sporet av en teori som har fått stor betydning i forskningen de siste 30 årene. 

Er infeksjonene vi får i barndommen, med på å finstille immunforsvaret vårt? Og kan mangel på gjennomgåtte infeksjonssykdommer gjøre at immunsystemet ikke blir riktig balansert? 

Denne teorien skrev forskning.no om i 2014. 

Forklarer det økningen i allergier?

Senere er det kommet en rekke andre undersøkelser som støtter teorien om at det er bra for oss å bli utsatt for bakterier og andre mikroorganismer og at manglende kontakt med disse gir en ubalanse i bakteriefloraen i kroppen. Dette igjen gir  forstyrrelser i immunsystemet. 

Mange forskere mener at dette kan forklare den store økningen i allergier, astma og atopisk eksem vi har hatt siden 1960-tallet. 

Det har også vært en stor økning i autoimmune sykdommer som reumatisme, cøliaki og multippel sklerose i denne perioden.

Studier har for eksempel vist at høysnue er vanligere i vestlige, industrialiserte land og at barn som vokser opp på bondegårder der dyr og mennesker lever tett, har mindre allergi. 

– Interessant studie

Nå utfordrer altså forskeren ved Karolinska Institutet hygienehypotesen.

 Men Berit Granum, forsker ved Folkehelseinstituttet, er ikke overbevist. 

– Det er alltid en usikkerhet i relevansen av studier utført på mus og ikke på menneske. Dette skriver hun i en e-post til forskning.no.

Hygienehypotesen er tilpasningsdyktig. De siste årene har den endret innhold, forteller Berit Granum.
Hygienehypotesen er tilpasningsdyktig. De siste årene har den endret innhold, forteller Berit Granum.

Granum synes likevel studien er interessant.

– Det ser ut som om de har undersøkt mange aspekter ved mikrobiota, allergirelaterte responser og mulig samspill mellom disse, skriver hun.

Mikrobiota er samlingen av mikroorganismer som lever i tarmen, på huden eller andre deler av kroppen. 

– Denne studien er kun en bit av puslespillet. Det er viktig å se om lignende fremtidige studier kommer fram til samme resultat, mener hun. 

Skyldes ikke bare skitt

I løpet av de siste 30 årene har hygienehypotesen gjennomgått mange revisjoner og tilpasninger. Den har endret innhold etter å ha blitt utfordret av ny vitenskap. 

– Dette er fortsatt en pågående prosess, forteller Granum.

Forskere skrev i en artikkel fra 2018 at det er direkte feil å tro at allergier skyldes at vi har fått for god personlig hygiene i vår del av verden. 

Det handler heller om at mangfoldet av bakterier og andre mikroorganismer er endret, mener de. 

Vi blir utsatt for et smalere utvalg av bakerier og andre mikroorganismer. Blant annet fordi vi har utryddet enkelte infeksjoner. 

Berit Granum ved Folkehelseinstituttet har inntrykk av at det er en rekke studier på mennesker som finner en sammenheng mellom allergi og astma og en eller flere enkeltfaktorer som inngår i hygienehypotesen. 

Kilde: 

Junjie Ma, m. fl: Laboratory mice with a wild microbiota generate strong allergic immune responses, (Sammendrag) Science Immunology, 29. september 2023

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS