Skalldyr er bare en av flere matgrupper mange er allergiske mot.

Matallergier har økt dramatisk. Nå kommer forskere med en ny teori om hvorfor.

Stoffer i prosessert mat og oppvaskmidler kan få kroppen til å reagere på uskyldige stoffer i mat, tror forskerne.

Kroppen har et avansert system for å kontrollere at maten vi spiser, er bra for oss. Vi spiser ikke noe som lukter eller smaker ekkelt. Og skulle vi få i oss giftstoffer, blir de håndtert i tarmen så godt det lar seg gjøre.

Men har du matallergier, kan kroppen reagere voldsomt på ufarlige – og til og med sunne – matvarer, som nøtter, fisk og skalldyr. Det gir ikke helt mening.

Og i mer enn 30 år har matallergier økt dramatisk i rike land, og forskere har slitt med å skjønne hvorfor, skriver fire immunbiologer ved Yale School of Medicine i en ny artikkel i tidsskriftet Cell.

Matvareallergi

En allergisk reaksjon på noe man ikke tåler, og som involverer immunsystemet.

Matvareallergi gir gjennomgående akutte, raskt oppståtte plager. Antistoffer fra immunsystemet angriper partikler (allergener) i maten du reagerer på.

En fjerdedel av alle voksne oppgir at de har hatt en eller annen form for reaksjon på matvarer.

En tredjedel av barn har hatt en eller annen reaksjon på en matvare innen de fyller to år.

To tredjedeler av reaksjonene skyldes melk, frukt eller grønnsaker, men hos de fleste opphører reaksjonene etter kort tid.

Kilde: nhi.no:

I forskningsartikkelen kommer de med en mulig forklaring.

De tror kjemikalier vi får i oss forstyrrer kroppens matkontrollsystem og bidrar til å trigge matallergier. Systemet merker seg disse stoffene, men når immunsystemet blir mobilisert, går det bredt til verks og angriper uskyldige matproteiner i samme slengen.

Guilt by association, som forskerne kaller det i artikkelen sin.

– En utvidelse av hygienehypotesen

I Cell-artikkelen går de fire immunbiologene gjennom forskning på matallergi.

Matvarer inneholder ofte hundrevis av kjemiske bestanddeler, skriver de. I hovedsak er det åtte matgrupper som står for det meste av matallergier: melk, egg, peanøtter, trenøtter, soya, fisk og skalldyr.

Matvarene inneholder proteiner som kan gi allergiske reaksjoner, men som ikke behøver å gjøre det.

En vanlig forklaring på økningen i slik allergi er hygienehypotesen. På grunn av færre naturlige trusler fra sykdomsskapende mikrober i omgivelsene våre blir kroppen mer tilbøyelig til å reagere på generelt ufarlige proteiner i bestemte matgrupper, ifølge denne teorien.

At folk som bor i urbane strøk har større sannsynlighet for å utvikle matallergi, enn de som bor i landlige områder, kan forklares blant annet med denne teorien, ifølge Yale-forskerne. Men, som én av dem påpeker i en pressemelding fra Yale:

Matallergier har fortsatt å øke dramatisk også lenge etter at parasitt-trusselen forsvant i rike land.

Allergi mot peanøtter og andre nøtter er blant de vanligste allergiene, ifølge Astma- og allergiforbundet.

De fire forskerne ønsker nå å utvide hygienehypotesen, og regne inn flere faktorer som kan gjøre kroppens matkontrollsystem overfølsomt.

– Én faktor er økt bruk av hygieneprodukter og en overbruk av antibiotika. Andre faktorer er forandringer i kosthold og mer spising av prosessert mat, som gir mindre eksponering for naturlig dyrket mat, og endringer i sammensetningen av mikroorganismene i tarmen, sier en av artikkelforfatterne, Ruslan Medzhitov, i pressemeldingen fra Yale.

I tillegg har vi matkonserveringsmidler og kjemikalier i miljøet, som vi kan få i oss. Dette er nye elementer å overvåke for immunforsvaret, påpeker han.

De fire forskerne mener at disse forandringene til sammen trigger kroppens matkvalitetskontroll, og at det får immunsystemet til å reagere på harmløse matproteiner på samme måte som det ville ha reagert på giftige stoffer.

– Ny og viktig tankegang

Gülen Arslan Lied er professor og leder ved Senter for ernæring ved Universitetet i Bergen og overlege ved Seksjon for gastroenterologi og Seksjon for klinisk allergologi på Haukeland Universitetssykehus.

Ny og viktig tankegang, mener Gülen Arslan Lied.

– Vi vet at forandring av sammensetningen av mikroorganismer i tarmen påvirker utviklingen av allergi. Overbruk av antibiotika, kosthold og bearbeidet mat er noen av faktorene som kan forandre denne sammensetningen, skriver Lied i en e-post til forskning.no.

– Vi vet også fra før at oppvaskmiddel påvirker allergiske reaksjoner, særlig atopisk eksem. Og en studie viste at i familier som vasker opp for hånd, er allergiske sykdommer hos barn mindre vanlige enn hos barn fra familier som bruker maskinoppvask.

Men i den nye artikkelen i Cell kommer forskerne med noe nytt, mener Lied.

– Det som er nytt her slik forskerne påpeker det, er hvordan immunsystemet påvirkes ved inntak av både mat-allergener og skadelige stoffer. De kan havne i tarmen hver for seg eller i samme matvare.

– Dette er ny og viktig tankegang, skriver Lied.

Men det er litt tidlig å si hva den kan bety for forebygging og behandling av allergier, mener hun.

– Det trengs videre studier for å bedre forstå samspillet mellom de naturlige forsvarsmekanismene og påvirkninger fra miljøet – og hvordan dette kan brukes for å forhindre allergisykdommer og gi nye tilnærminger til gode behandlingsmåter, skriver Lied i e-posten.

Husholdningsprodukter – en trussel?

Hvis det stemmer at kjemikalier i omgivelsene våre er med på å trigge allergier mot ufarlige stoffer matvarer – hvordan skal folk forholde seg til dette?

Kanskje vil noen begynne å lure på om de bør bytte oppvaskmiddel.

Lied vil igjen understreke at det trengs videre studier forskernes teori, for å se på sammenhengene mellom kjemikalier og matallergier.

– Men hvis man har kontakt-dermatitt eller allergiske reaksjoner i huden mot oppvaskmiddel, da bør man ta kontakt med allergolog eller hudlege.

– Men når det gjelder matallergi og oppvaskmidler er vi ennå langt unna å anbefale noen å bytte ut slike husholdningsprodukter, skriver Gülen Arslan Lied til forskning.no.

Referanser:

E. B. Florsheim, Z. A. Sullivan, W. Khoury-Hanold, R. Medzhitov: Food allergy as a biological food quality control system. Cell, januar 2021. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS