Kroppen har et avansert system for å kontrollere at maten vi spiser, er bra for oss. Vi spiser ikke noe som lukter eller smaker ekkelt. Og skulle vi få i oss giftstoffer, blir de håndtert i tarmen så godt det lar seg gjøre.

Men har du matallergier, kan kroppen reagere voldsomt på ufarlige – og til og med sunne – matvarer, som nøtter, fisk og skalldyr. Det gir ikke helt mening.

Og i mer enn 30 år har matallergier økt dramatisk i rike land, og forskere har slitt med å skjønne hvorfor, skriver fire immunbiologer ved Yale School of Medicine i en ny artikkel i tidsskriftet Cell.

I forskningsartikkelen kommer de med en mulig forklaring.

De tror kjemikalier vi får i oss forstyrrer kroppens matkontrollsystem og bidrar til å trigge matallergier. Systemet merker seg disse stoffene, men når immunsystemet blir mobilisert, går det bredt til verks og angriper uskyldige matproteiner i samme slengen.

Guilt by association, som forskerne kaller det i artikkelen sin.

– En utvidelse av hygienehypotesen

I Cell-artikkelen går de fire immunbiologene gjennom forskning på matallergi.

Matvarer inneholder ofte hundrevis av kjemiske bestanddeler, skriver de. I hovedsak er det åtte matgrupper som står for det meste av matallergier: melk, egg, peanøtter, trenøtter, soya, fisk og skalldyr.

Matvarene inneholder proteiner som kan gi allergiske reaksjoner, men som ikke behøver å gjøre det.

En vanlig forklaring på økningen i slik allergi er hygienehypotesen. På grunn av færre naturlige trusler fra sykdomsskapende mikrober i omgivelsene våre blir kroppen mer tilbøyelig til å reagere på generelt ufarlige proteiner i bestemte matgrupper, ifølge denne teorien.

At folk som bor i urbane strøk har større sannsynlighet for å utvikle matallergi, enn de som bor i landlige områder, kan forklares blant annet med denne teorien, ifølge Yale-forskerne. Men, som én av dem påpeker i en pressemelding fra Yale:

Matallergier har fortsatt å øke dramatisk også lenge etter at parasitt-trusselen forsvant i rike land.

De fire forskerne ønsker nå å utvide hygienehypotesen, og regne inn flere faktorer som kan gjøre kroppens matkontrollsystem overfølsomt.

– Én faktor er økt bruk av hygieneprodukter og en overbruk av antibiotika. Andre faktorer er forandringer i kosthold og mer spising av prosessert mat, som gir mindre eksponering for naturlig dyrket mat, og endringer i sammensetningen av mikroorganismene i tarmen, sier en av artikkelforfatterne, Ruslan Medzhitov, i pressemeldingen fra Yale.

I tillegg har vi matkonserveringsmidler og kjemikalier i miljøet, som vi kan få i oss. Dette er nye elementer å overvåke for immunforsvaret, påpeker han.

De fire forskerne mener at disse forandringene til sammen trigger kroppens matkvalitetskontroll, og at det får immunsystemet til å reagere på harmløse matproteiner på samme måte som det ville ha reagert på giftige stoffer.

– Ny og viktig tankegang

Gülen Arslan Lied er professor og leder ved Senter for ernæring ved Universitetet i Bergen og overlege ved Seksjon for gastroenterologi og Seksjon for klinisk allergologi på Haukeland Universitetssykehus.

– Vi vet at forandring av sammensetningen av mikroorganismer i tarmen påvirker utviklingen av allergi. Overbruk av antibiotika, kosthold og bearbeidet mat er noen av faktorene som kan forandre denne sammensetningen, skriver Lied i en e-post til forskning.no.

– Vi vet også fra før at oppvaskmiddel påvirker allergiske reaksjoner, særlig atopisk eksem. Og en studie viste at i familier som vasker opp for hånd, er allergiske sykdommer hos barn mindre vanlige enn hos barn fra familier som bruker maskinoppvask.

Men i den nye artikkelen i Cell kommer forskerne med noe nytt, mener Lied.

– Det som er nytt her slik forskerne påpeker det, er hvordan immunsystemet påvirkes ved inntak av både mat-allergener og skadelige stoffer. De kan havne i tarmen hver for seg eller i samme matvare.

– Dette er ny og viktig tankegang, skriver Lied.

Men det er litt tidlig å si hva den kan bety for forebygging og behandling av allergier, mener hun.

– Det trengs videre studier for å bedre forstå samspillet mellom de naturlige forsvarsmekanismene og påvirkninger fra miljøet – og hvordan dette kan brukes for å forhindre allergisykdommer og gi nye tilnærminger til gode behandlingsmåter, skriver Lied i e-posten.

Husholdningsprodukter – en trussel?

Hvis det stemmer at kjemikalier i omgivelsene våre er med på å trigge allergier mot ufarlige stoffer matvarer – hvordan skal folk forholde seg til dette?

Kanskje vil noen begynne å lure på om de bør bytte oppvaskmiddel.

Lied vil igjen understreke at det trengs videre studier forskernes teori, for å se på sammenhengene mellom kjemikalier og matallergier.

– Men hvis man har kontakt-dermatitt eller allergiske reaksjoner i huden mot oppvaskmiddel, da bør man ta kontakt med allergolog eller hudlege.

– Men når det gjelder matallergi og oppvaskmidler er vi ennå langt unna å anbefale noen å bytte ut slike husholdningsprodukter, skriver Gülen Arslan Lied til forskning.no.

Referanser:

E. B. Florsheim, Z. A. Sullivan, W. Khoury-Hanold, R. Medzhitov: Food allergy as a biological food quality control system. Cell, januar 2021. Sammendrag.

les også

Forskere la skogbunn i barnehager. Det endret barnas immunsystem.