– I dag finnes det for lite samarbeid mellom NAV og helsevesenet om denne gruppen, sier høgskolelektor Borghild Løyland ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Langtidsmottakere har sammensatte problemer som krever flerfaglige løsninger, og et tettere samarbeid er derfor nødvendig, sier hun.

Løyland har skrevet doktorgradsavhandling om kroniske smerter og psykiske plager hos langtidsmottakere av sosialhjelp i 14 kommuner i Norge.

Forskningen hennes viser at mange sosialhjelpsmottakere lever ensomme liv uten særlig håp om fremtiden.

57 prosent av de som har gått på sosialhjelp over lang tid har psykiske plager, og 44 prosent plages av kroniske smerter. Livskvaliteten deres er vesentlig lavere enn ellers i befolkningen.

Vil tenke nytt

– De som har sosialhjelp som hovedinntektskilde er i en sårbar og vanskeligstilt situasjon på mange områder, sier Løyland.

– Ofte sliter disse menneskene med rusbruk og psykiske plager, og det kan gjøre det vanskelig å møte opp på NAV. Kanskje er barrieren også for høy for å få uføretrygd for denne gruppen. En søknadsprosess krever at man må gjennom mye, og mange papirer skal fylles ut.

• Les også: Fra trygd til lønnet arbeid med motiverende stønader

Løyland påpeker at vi bør tenke nytt om hva slags hjelp langtidsmottakere kan trenge, og er usikker på om kvalifiseringsprogrammet kan hjelpe alle.

– Det er en utfordring for både helsevesenet og NAV. Velferdsordningene bør være like for alle, og tett oppfølging og et samarbeid på tvers er nødvendig, understreker hun.

Sliter med ensomhet

I 2011 var det 118 000 sosialhjelpsmottakere i løpet av året, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Økonomisk sosialhjelp er velferdsstatens siste økonomiske sikkerhetsnett, som skal fungere som nødhjelp i en kort periode, men en del mottakere kommer seg ikke videre.

Løylands studie viser at langtidsmottakere av sosialhjelp er unge og flertallet er menn. De bor oftere alene, er oftere skilt og har mindre utdanning enn hele befolkningen.

En av tre har rusproblemer, og en tredjedel har ikke vært i arbeid i mer enn seks måneder.

• Les også: Smittsom trygd

Ensomhet, rusbruk og kroniske smerter kan forklare noe av den nedsatte livskvaliteten. Ulykker og sykdom er oftere årsak til kroniske smerter hos sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen.

– Bruk av rusmidler øker risikoen for ulykker, forklarer Løyland.

Etterlyser livsløpsstudier

Studien viser også at flere sosialhjelpsmottakere med kroniske smerter har problemer med alkohol sammenlignet med de uten kroniske smerter. De med kroniske smerter er dessuten mer ensomme.

– Det er interessant at langtidsmottakere av sosialhjelp med psykiske plager har lavere livskvalitet enn de i befolkningen med psykiske plager, sier Løyland.

– Mye tilsier at sosialhjelpsmottakere blir stigmatisert.

• Les også: Sosialarbeidere under press

Mange langtidsmottakere har hatt en vanskelig barndom. De har lav følelse av mestring, lite selvtillit, og få sosiale bånd og nettverk.

– Denne studien kan ikke si noe om årsak. Livsløpsstudier ville derfor vært nyttig for å forstå mer om hvorfor noen blir langtidsmottakere av sosialhjelp, tilføyer hun.