Holdninger til rusbruk og åpenhet for tilfeldig sex er tett knyttet sammen, mener forskere ved Vrije Universiteit Amsterdam .(Illustrasjonsfoto: DisobeyArt / Shutterstock / NTB.)
Hvor åpen du er for tilfeldig sex og rusbruk kan forklares av genene dine, ifølge forskere
– Passer inn i det vi vet fra før, sier norsk forsker.
Det ligger et felles genetisk grunnlag bak holdningene man har til rusbruk og tilfeldig sex, ifølge en ny studie.
– Mange assosierer rusbruk med tilfeldig sex. Mennesker som ønsker forpliktelse i seksuelle forhold, er ofte også i mot rusbruk, sier Annika Karinen. Hun er hovedforskeren bak studien som er publisert i tidsskriftet Psychological Science.
Hun sier at mennesker tilegner seg moralske syn og holdninger som gagner deres egne interesser. Derfor vil de som ønsker seg forpliktelse i sine seksuelle forhold ha en fordel i miljøer der seksuell forpliktelse er normen.
Det viser seg at moralske holdninger til rusbruk overlapper med holdninger til tilfeldig sex.
– Dette er sannsynligvis på grunn av assosiasjonen mellom rusbruk og tilfeldig sex, for eksempel at rusbruk hos ungdom samvarierer med tidligere seksuell debut, flere seksuelle partnere, og mer ubeskyttet sex, forklarer Karinen.
Annika Karinen er hovedforskeren bak studien som er publisert i tidsskriftet Psychological Science.(Foto: Vrije Universiteit Amsterdam)
Brukte tvillingstudier for å vurdere arveligheten
Over 8000 finske tvillinger og søsken deltok i studien. De svarte på spørsmål om deres moralske holdninger til rusbruk og sex utenfor et forpliktende forhold.
Forskerne sammenlignet svarene de fikk fra eneggede tvillinger, toeggede tvillinger, og søsknene deres. Slik kunne de vurdere i hvilken grad holdningene deres kunne forklares av gener, eller omgivelsene rundt dem.
Eneggede tvillinger deler hundre prosent av genene. Toeggede tvillinger og søsken deler rundt femti prosent av gener. Det betyr at dersom forskerne finner høyere sammenheng mellom eneggede tvillinger, enn mellom toeggede tvillinger og søsken, så er det muligens en større genetisk påvirkning på det man undersøker.
– Passer inn i det vi vet fra før
– Det er relativt nytt at man har dokumentert genetiske effekter på moralske holdninger, men det er ikke en nyhet for forskere som kjenner det adferdsgenetiske feltet, sier Espen Røysamb.
Han er professor ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo og forsker på genetikk og miljøeffekter.
– Resultatene her, som er knyttet til rus og seksualitet, passer inn i det vi vet fra før om genetiske effekter generelt, sier Røysamb.
Mer genetikk enn miljø
Espen Røysamb forsker på genetikk og miljøeffekter.(Foto: Universitetet i Oslo)
Tvillingstudier kan også brukes til å se i hvilken grad påvirkningen av gener og miljø overlapper når man måler to forskjellige ting. I denne studien så forskerne på om de samme genetiske og miljømessige faktorene påvirket både holdninger til rusbruk og åpenhet til tilfeldig sex.
Forskerne så at om deltakerne var mer åpen til bruk av rusmidler, så var de også mer åpen for tilfeldig sex.
Rundt 75 prosent av forholdet mellom holdninger til bruk av rusmidler og åpenhet til tilfeldig sex kunne forklares av gener, mener forskerne. De resterende 25 prosent ble forklart av det unike miljøet til deltakerne.
– Studien er basert på stor materiale og solide metoder, og gir slikt sett et godt øyeblikksbilde av denne populasjonen, sier Røysamb.
Annonse
– Arvelighet er en relativ størrelse, som kan variere på tvers av befolkning, alder, og kjønn. I en annen befolkning med større miljøvariasjon, finne man kanskje lavere arvelighet, fortsetter han.
Resultatene fra den finske studien antyder at mennesker som ønsker seg monogame, forpliktende forhold er mer i mot rusbruk.
Funnene antyder også at likheter innad i familien, både når det kommer til holdninger til rusbruk og åpenhet til tilfeldig sex, skyldes en delt genetikk heller enn et delt miljø, skriver forskerne bak studien.
– Studien finner en viss arvelighet. Men den er også viktig fordi den dokumenterer den store betydningen av miljøet, og gjør det mulig å skille mellom felles og unikt miljø, sier Røysamb.
Hjelper oss å forstå hva som ligger bak moralske verdier
– Å forstå faktorene som former våre moralske syn er viktig, skriver forskerne bak studien.
Forskningen kan hjelpe psykologer å forstå hvordan genetikk og arvelighet spiller en rolle på våre moralske verdier.
– Den genetiske effekten er interessant i et evolusjonsperspektiv. Den tilsier at moral har vært viktig gjennom menneskets utviklingshistorie, sier Røysamb.
