DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV VID vitenskapelige høgskole - LES MER.

De eldre ble bedt om å fortelle sin livshistorie. Det rørte noe hos helsepersonell
«Jeg var målløs når hun fortalte og jeg fikk lov til å høre på. Det var en hel historie som jeg ikke visste noen ting om.»
– Å høre livshistorien gjorde det lettere å relatere seg til de eldre som mennesker, ikke bare som pasienter med en diagnose, forteller forsker ved VID, Kristin Ferstad.
Hun har forsket på sykepleieres erfaringer med å gjøre et såkalt livshistorieintervju.
Sykepleierne i studien jobbet alle på sykehjem eller i hjemmesykepleien. De satte av halvannen time til en samtale der de eldre fritt fikk fortelle sin livshistorie.
– Flere av sykepleierne var overrasket over hvor mye det å høre livshistorien påvirket dem.

Intervjuet ble bare gjennomført én gang. Likevel fikk det konsekvenser for hvordan de forholdt seg til de eldre i jobbhverdagen, forteller hun.
Livshistorieintervjuet ble gjort som en del av sykepleiernes videreutdanning i geriatrisk sykepleie.
Kom nærmere sjelen
«Jeg ble plutselig nysgjerrig på de jeg jobbet med. Tenkte sånn: Hvem er du egentlig?»
Sju sykepleiere deltok i studien. Samtlige fortalte om en dypere kontakt, et større engasjement og en opplevelse av fellesskap med pasientene.
– En av deltakerne beskrev det som å komme nærmere pasientens sjel, forteller Ferstad.
Hun har selv jobbet som sykepleier i eldreomsorgen.
Livshistorien vekket sykepleiernes interesse for de eldre som individer.
– De ble mer nysgjerrige og stilte mer spørsmål, noe som igjen førte til en bedre kontakt, forteller hun.
Der de før kunne stille spørsmål på autopilot, spurte de nå med en mer genuin interesse. Det gjorde samtalene mer interessante for begge parter. Innholdet i samtalene endret seg også, fra å ha fokus på sykepleie og sykdom, til å handle mer om livet og hva som var viktig for den enkelte.
Ga rom for å åpne seg
«Jeg ser det at når jeg gir litt av meg selv og de gir av seg selv – de blir så mye mer trygg på meg, og de åpner seg og tør å spørre og fortelle.»
At relasjonen var mer toveis, var også med på å bygge opp tillit. Slik turte pasientene å åpne seg og stille mer spørsmål.
Flere av sykepleierne fortalte at de hadde fått økt evne til å leve seg inn i pasientens situasjon og tankesett. De beskrev det som å zoome ut for å få et større og mer helhetlig perspektiv i møte med pasientene.
En av sykepleierne brukte en pasient med angst som eksempel: Ved å kjenne livshistorien til pasienten, kunne hun bedre forstå hva som lå bak angsten.
At sykepleierne kjente de eldre bedre, ga også større forståelse og toleranse for deres særheter. Det kunne for eksempel være at de hadde veldig spesifikke rutiner eller var veldig nøye med å spise opp maten sin.
Gode samtaler under tidspress
«Jeg prioriterer vel kanskje tiden litt annerledes når jeg er hjemme hos pasientene. Jeg bruker mer tid på personen istedenfor pasienten.»
Det har vært mye fokus på knapphet på tid og ressurser i eldreomsorgen. Også sykepleierne i denne undersøkelsen opplevde at tiden ikke strakk til. Men de mente samtidig at man ikke nødvendigvis trenger så mye tid for å få kontakt.
– Hvis man først har hatt en god samtale, er det lettere å ta opp kontakten neste gang. Deltakerne kom langt bare med å prioritere tiden litt annerledes og stille andre spørsmål, sier Ferstad.
Sykepleierne påpekte at man tross tidspress kan få til gode samtaler dersom man er genuint nysgjerrig på den andres liv.
Intervjuene ble en oppvekker
«De kan fortelle så mye, og de har så mye visdom og klokhet, livserfaring, livshistorie… Jeg kan lære så mye av dem. Jeg ser det nå.»
Ferstad understreker at det å se pasienten som medmenneske ikke er noe nytt, men tvert imot er helt grunnleggende i sykepleiefaget.
– Livshistorieintervjuene ble en oppvekker og bidro til at det å se pasienten som et unikt individ kom lenger fram i bevisstheten. Systemene legger ofte opp til at ting går veldig på automatikk, der personene blir en arbeidsoppgave som skal krysses ut. Man trenger jevnlig slike påminnelser, sier hun.
1. oktober er FNs internasjonale dag for eldre, en dag som setter søkelys på eldres rett til god helse og livskvalitet. Ferstad mener hennes forskning er relevant for hvordan man kan bedre de eldres situasjon.
– Også tidligere forskning viser at det de eldre er mest opptatt av, er å bli møtt og sett på en god måte. Det er helt essensielt, sier forskeren.
Referanse:
Kristin Ferstad mfl.: Understanding the Significance of Listening to Older People's Life Stories in Whole Person Care—An Interview Study of Nurses in Gerontology. Sage Open Nursing, 2023. Doi.org/10.1177/23779608231164077

Artikkelen er produsert og finansiert av VID vitenskapelige høgskole
VID vitenskapelige høgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.
Les også disse sakene fra VID vitenskapelige høgskole:
-
Stavanger og Hamar er ytterpunkter i Den norske kirke
-
Psykisk helse hos fedre: – Overgangen til farsrollen er en sårbar fase
-
Hvorfor feirer vi samenes nasjonaldag?
-
Ingvill Moe har hatt to runder med underlivskreft: – Sykehuset tar seg bare av behandlingen. Alt det andre må du finne ut av selv
-
Både svensker og finner har fri 6. januar. Hvorfor har ikke vi?
-
Teknologi i bofellesskap: – Et styringspanel for alt lys kan for noen være vanskeligere å bruke enn vanlige lysbrytere
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER