Samfunnet må forberede seg på å gi omsorg til flere som lever med demens i framtiden. I 2022 advarte forskere om at antallet med demens i verden kan tredobles innen 2050.
Levealderen og folketallet har økt. Når det blir flere med høy alder i samfunnet, er det ventet at flere får demens.
Men det er ikke bare antallet eldre som avgjør hvor mange som kommer til å leve med demens i Norge i framtiden.
Det handler også om hvor stor andel av for eksempel 70- eller 80-åringer som faktisk får demens, såkalt insidens.
Nå viser en ny norsk studie at 60- til 90-åringer sjeldnere får demens i dag enn for 20 år siden.
– Veldig gode nyheter
Studien skal være den første av sitt slag i Norge.
– Fra 60 år og faktisk hele veien opp til den eldste aldersgruppen, går insidensen ned i hver aldersgruppe, sier Bente Johnsen.
– Det er veldig gode nyheter for fremtiden.
Johnsen er lege og stipendiat ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF og UiT Norges arktiske universitet. Studien er en del av doktorgraden hennes og er publisert i tidsskriftet Alzheimer’s & Dementia: Diagnosis, Assessment & Disease Monitoring.
Insidens og prevalens
- Insidens forteller oss hvor mange som får en viss sykdomsdiagnose i et gitt tidsrom.
- Prevalens sier hvor mange som har en sykdom på et gitt tidspunkt.
- Eksempel: Hiv har ganske lav insidens i dag. Det er få nye som får sykdommen. Prevalensen er likevel nokså stor, fordi når man først har fått sykdommen, lever man med den livet ut. Det er mange som har sykdommen samtidig.
Kilde: Store norske leksikon.
Antallet har vært usikkert
Tallet for hvor mange som har demens i Norge, har vært usikkert.
Anslaget har ligget på 70.000 til 80.000, senere mellom 80.000 og 104.000, ifølge en artikkel fra Faktisk.no.
Tallene var basert på studier i andre vestlige land og overført til Norge.
– Vi visste ikke hvor mange i Norge som hadde demens, sier Johnsen.
I 2021 kom en stor studie basert på Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). Da ble det beregnet at omtrent 101.000 nordmenn har demens, basert på norske tall.
Det var 25 prosent flere enn det som var antatt tidligere.
– Det var ganske mye mer enn i sammenlignbare land, sier Johnsen.
Forskerne anslo også at forekomsten kom til å doble seg i 2050 og firedoble seg i 2100.
På samme tid satt Johnsen og kikket på tall fra en lignende befolkningsundersøkelse: Tromsøundersøkelsen.
Forbedring
Antallet eldre med demens kommer til øke i fremtiden, men kanskje ikke like mye som ventet. Det viser Johnsens nye studie som er basert på Tromsøundersøkelsen.
Johnsen og kollegene undersøkte såkalt aldersspesifikk demens. Det handler om hvor vanlig det er å få demens i en aldersgruppe nå sammenlignet med tidligere.
Studien viser at det har skjedd en forbedring.
– Det er færre 70-åringer som får demens nå enn det var for 20 år siden, sier Bente Johnsen.
Forbedringen gjelder for alle aldersgrupper mellom 60 og 99 år.
For aldersgruppa 50 til 59 år har det ikke skjedd noen endring. Dette var litt som forventet, siden det er få som får demens så tidlig, forteller Johnsen.
– Man tenker at yngre har en litt annen årsak til at de får demens. Det kan ha med arv å gjøre.
– Viktig med norske tall
Geir Selbæk er professor II ved Universitetet i Oslo og forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Han har sett på den nye studien.
– Det er veldig viktig å få norske tall på dette området, skriver han på e-post til forskning.no.
– En rekke internasjonale studier har vist at insidensen av demens er på vei ned, i hvert fall i den vestlige verden. Likevel øker antallet med demens betydelig fordi det blir flere eldre i samfunnet. Denne studien bekrefter at funn fra andre land også gjelder for Norge.
Diagnoser i løpet av 20 år
Tromsøundersøkelsen er en stor helseundersøkelse som har pågått i Tromsø siden 1974. Den er forankret ved UiT Norges arktiske universitet.
45.000 har deltatt i undersøkelsen opp igjennom årene. Dataene har blitt brukt til å undersøke alt fra ufrivillig barnløshet, til diabetes, smertetoleranse og cøliaki.
I den nye studien har Bente Johnsen og kollegene sett på hvor mange av deltakerne som ble diagnostisert med demens mellom år 2000 og 2019.
44.214 deltakere i Tromsøundersøkelsen var tatt med, hvorav 2.049 fikk en demens-diagnose.
Studien viste for eksempel at i aldersgruppen 60 til 69 år hadde folk 61 prosent lavere risiko for å få demens i dag sammenlignet med for 20 år siden.
Johnsen legger til at dette gjelder på befolkningsnivå og ikke for den enkelte.
Ser det samme i utenlandske studier
Flere utenlandske studier viser en lignende tendens. I forskningsartikkelen nevner forskerne flere eksempler.
The Framingham Heart Study i USA fant 20 prosent nedgang i demens-insidens per tiår mellom 1977 og 2008. Det gjaldt mennesker over 60 år.
En studie fra Sverige fant 30 prosent nedgang mellom 1987 og 2004 for mennesker over 75 år.
Årsaken til at vi har mye demens i landet, er altså ikke er at folk oftere får demens enn før.
– Det er noe annet som er årsaken til at vi har høye prevalenstall. Det er sannsynligvis fordi vi lever lenger, sier Johnsen.
Studien tyder på at demens-tallet for framtiden kan nedjusteres noe. Men forskerne har ikke regnet på dette ennå.
Flere mulige årsaker
Forskerne har så langt ikke gått inn i hva som kan være årsakene til forbedringen.
Johnsen peker på en oppsummering av risikofaktorer for demens fra The Lancets demenskommisjon. Det er funnet tolv risikofaktorer som det kan gjøres noe med.
Faktorene er blant annet lav utdanning, dårlig hørsel, røyking og sosial isolasjon, ifølge Nasjonalt senter for aldring og helse.
– Risikofaktorene er i bedring i Tromsøundersøkelsen, sier Johnsen.
Dette kan bidra til å forklare hvorfor demens ikke er like vanlig som før.
Ikke sikkert at utviklingen vil fortsette
Geir Selbæk skriver på e-post til forskning.no at nedgangen i insidens som vi har sett de siste 20 årene, mest sannsynlig kommer av at de som blir gamle i dag, har bedre utdanning og bedre helse i hjerte og blodårer.
– Hvis denne utviklingen fortsetter, bør trolig fremskrivningstallene justeres ned.
Det er imidlertid ikke noen garanti for at denne utviklingen fortsetter, påpeker han.
– Mer stillesitting, mer fedme og tidligere debut av sykdommer som diabetes type 2 kan føre til at insidensen igjen vil øke. Dette understreker viktigheten av å jobbe målbevisst med forebyggende tiltak, ikke bare for eldre, men i like stor grad midt i livet.
Om selve studien sier Selbæk at det ligger noen begrensninger i hvordan informasjonen om demensdiagnose er innhentet, men at metoden ellers er god.
– Det er grunn til å tro at det de finner, stemmer. Det er likevel usikkert hvor sterk effekten er.
———
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
Referanse:
Bente Johnsen, Ieva Martinaityte, Tom Wilsgaard & Henrik Schirmer: «Incidence of dementia over a period of 20 years in a Norwegian population», Alzheimer's & Dementia: Diagnosis, Assessment & Disease Monitoring, 29. september 2023.
