– Faglig spesialisering er veien til vitenskapelig fremskritt. Men dårlig kommunikasjon og vanskelig samarbeid er ofte bivirkninger av akademias tradisjonelle inndelinger. Dette hindrer optimale løsninger på flere av verdens alvorlige samfunnsproblemer, sier instituttleder Maurice Mittelmark ved Hemil-senteret til På Høyden.

Ifølge Mittelmark har det skjedd mye positivt i miljøforskning og forskning på global helse i de senere årene. Men tradisjonelle akademiske strukturer hindrer optimal effekt. Miljøforskerne og helseforskerne har stort sett sittet på hver sin tue inngjerdet av fagtradisjon, institutt og fakultet.

– Fortsetter det slik, ser det dårlig ut for FNs tusenårsmål som blant annet omhandler bedre mor- og barnehelse og utryddelse av ekstrem fattigdom, sier han.

Nå har Hemil-senteret fått tildelt midler fra World Wide Universities Network (WUN) til prosjektet Bridging Health Promotion and Sustainability Science. Prosjektet går ut på å få forskere fra ulike fagkulturer til å sette seg ned og finne ut hvordan de kan samarbeide.

– Dersom vi får forskerne til å snakke sammen, blir det neste steget å få dem til å bli en samkjørt enhet som arbeider for bærekraftig utvikling og global helse, sier Mittelmark.

– Helse og miljø er så innvevd i hverandre at det er meningsløst å forbedre den ene uten det andre, mener han.