
Tror du på fri vilje?
Svaret kan si noe om hvor hardt du mener at kriminelle handlinger bør straffes.
Om vi faktisk har fri vilje er et omstridt tema. Flere hjerneforskere har argumentert for at vi egentlig ikke har det, blant andre Patrick Haggard, ifølge The Telegraph.
Det har blitt gjennomført forsøk som tyder på at det er mulig å forutsi enkle handlinger hos personer, som å velge mellom å bruke høyre eller venstre hånd for å trykke på en knapp.
Men uansett om vi har fri vilje, ingen fri vilje, eller noe midt imellom, kan troen på vår egen, frie vilje ha en del å si for hvordan vi ser verden, ifølge en ny studie i tidsskriftet PNAS.
- Les også: Har vi fri vilje?
Kriminelle
Denne nye studien handler om hvordan troen på fri vilje påvirker hva vi mener om uetiske handlinger og hvor hardt kriminelle bør straffes.
Hvor tolerante folk var til uetiske handlinger ble definert ut ifra hvor greit de synes det var å snyte på skatten, lyve for å oppnå velferdsgoder, snike på transport og ta imot bestikkelser.
Studien er basert på World Values Survey (WVS), en pågående global undersøkelse som kartlegger folks holdninger i rundt 100 forskjellige land. Den har pågått siden 1981, og forskerne har brukt svar fra over 60 000 personer i den nye studien.
En av fordelene med å ha en global undersøkelse, er at de kan se på hvordan folk tenker i land som både har statsapparater folk kan stole på, men også fra land hvor staten er mindre pålitelig.
Dette kan spille en rolle i hvordan folk ser på uetiske handlinger. Denne studien fra 2016 viste at det var mer sannsynlig at folk fra land med mye korrupsjon og liten tro på staten ville stjele noe i et eksperiment, sammenlignet med folk som ikke kom fra sånne land.
Forskerne i den nye studien undersøkte altså titusenvis av svar for å se på sammenhengen mellom troen på en fri vilje, folks forhold til såkalte «uetiske handlinger», og hva de synes om å straffe kriminelle.
De fant noen tydelige sammenhenger.
Vil ha strengere straff
Noe som var felles for alle som hadde en sterk tro på fri vilje, var at de ville at kriminelle skulle straffes hardere, sammenlignet med de som ikke var like overbevist om den frie viljen vår.
Dette gjaldt for alle typer land folk kom fra.
Forskerne tolker dette som at disse menneskene ser sine egne og andres handlinger som et uttrykk for egne valg, skriver de i konklusjonen. Det kan også forklares med ansvarlighet og selvbestemmelse over eget liv.
Når det kom til de uetiske handlingene, fant forskerne forskjell mellom land med mye eller lite korrupsjon og gjennomsiktighet.
Folk fra «korrupte» land var mindre dømmende til såkalte uetiske handlinger, sammenlignet med folk fra «ikke-korrupte» land.
Å leve i land hvor korrupsjon og dårlig styring er en del av hverdagslivet kan kanskje normalisere disse handlingene, mener forskerne.
Referanse:
Mertin mfl: Free will beliefs predict attitudes toward unethical behavior and criminal punishment. PNAS, juni 2017. DOI: 10.1073/pnas.1702119114. Sammendrag
SE OGSÅ
-
– Religion kan ha større effekt på helsa enn vi har trodd
-
– Bedre å gjøre noe galt enn å bli tatt for å være politisk korrekt
-
Bli med på verdensomspennende kvantefysisk eksperiment
-
Foreldrene er årsaken til at unge får sosialstønad
-
Finnes fri vilje? Noen valg kan føres tilbake til deg og ikke lenger
-
Mordere har ikke noe valg, mener forskere
-
Har vi fri vilje?
-
Det ondes problem
-
Vi tror mindre på den frie viljen når vi må tisse
-
- Vi er ikke ansvarlige for egen helse
-
Kan man gå gjennom livet uten å bli forelsket?
-
Eksisterer den frie vilje?
-
Etikk og legemiddleutvikling på timeplan