Banker er bedre til å gjennomskue skattefusk enn myndighetene

Europakommisjonen anslår at skattesvindel koster EU-landene mellom ni og ti tusen milliarder norske kroner hvert år i tapte skatteinntekter. Det er mer penger enn det finnes i hele det norske oljefondet. 

Skattesvindel blant privatpersoner har vist seg veldig vanskelig å avdekke, både for myndigheter og for forskere. Men nå har tre forskere utviklet en ny metode for å anslå hvor mange som fusker på skatten i et land: De bruker bankene.

Betalte mer i låneavdrag enn de hadde i skattbar inntekt

Forskerne fikk tilgang til låneinformasjon om kunder i en gresk storbank, og satte dette opp mot den inntekten kundene oppga til skattemyndighetene.

Det forskerne oppdaget var at den jevne, greske selvstendige næringsdrivende brukte 78 prosent av sin innrapporterte inntekt til å betale ned avdrag og renter på gjeld - hver måned.

Selvansatte ingeniører, leger, advokater, privatlærere og frilansjournalister brukte over 100 prosent av det de selv sa de tjente på å betjene gjeld, ifølge artikkelen som er publisert i tidsskriftet Quarterly Journal of Economics.

Det betyr at gjelden vokste for hver måned som gikk, og at de hadde 0 kroner eller mindre til å bruke på mat, klær, husly, varme og alt annet man trenger for å leve.

– Det er svært usannsynlig at dette stemte, skriver forskerne i artikkelen.

Selv om det er teoretisk mulig å holde seg i live med kun 20 prosent av inntekten sin, bruker en gjennomsnittsfamilie mellom 39 og 62 prosent av inntekten sin på mat og husly, ifølge Verdensbanken.

Det er kanskje enda mer usannsynlig at bankene skulle være villig til å gi ut så store lån til noen som tjente så lite. Faren for at de aldri ville fått pengene tilbake ville vært for stor.

Derfor mener forskerne at de har oppdaget en helt ny måte å anslå hvor mye som unndras i inntektsskatt, som kan brukes både i Hellas og andre steder. 

Norge taper 150 milliarder kroner i året på skatteunndragelse

Nylig har Aftenposten avslørt at over to hundre nordmenn har opprettet poskasseselskap i skatteparadiser via den norske, delvis statseide banken DNB.

Skatteparadis kan blant annet brukes for å skjule inntekt du ikke vil skatte av. Alt i alt har Nordmenn rundt 200 milliarder kroner plassert i skatteparadis rundt om i verden, ifølge et anslag fra skattedirektoratet i 2010. Eiendom og aksjer kommer i tillegg.

Nordmenn unndrar skatt for omtrent 150 milliarder kroner i året, eller rundt fem prosent av Norges samlede bruttonasjonalprodukt, ifølge et anslag i Økokrims trusselvurdering fra 2015 til 2016.

– Mange av de anslagene som har kommet er forsiktige. Vi tror helt klart at det samlede beløpet som er gjemt unna i skatteparadis og unndratt skatt er mye høyere, sier Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network Norge, til forskning.no.

Tax Justice Network er en organisasjon som blant annet jobber for stans av hemmeligholdet som tilbys av skatteparadis.

Hun peker på at anslagene på hvor mye et land taper på skatteunndragelser veksler fra konservative 5 prosent helt opp til 15 prosent av lands samlede produksjon, og sier det finnes store mørketall. Økokrim skriver også at det reelle tapet av skattekroner kan være mange ganger høyere.

I Hellas er situasjonen like ille. Forskerne anslår at den gjennomsnittlige greske selvstendige næringsdrivende underrapporterer inntekten sin med 45 prosent. Det tilsvarer 265 milliarder norske kroner i svart inntekt bare i 2009, og en tapt skatteinntekt på rundt 100 milliarder kroner hvert år.

Banker er eksperter på å gjette seg frem til riktig inntekt

Så hvordan klarer bankene å gi ut riktig lån til riktig kunde, hvis man ikke kan stole på det som står på lønnsslippen deres?

For å holde seg lønnsomme og konkurransedyktige tilpasser bankene seg ved å tilby kreditt basert på hva de mener er personens virkelige inntekt, skriver forskerne i artikkelen.

• Les også: Banker kan dømmes for medvirkning til skatteunndragelse

Forfatterne argumenterer for at bankene bruker lokal informasjon, som kan være alt fra hva kundene deres forteller dem i all hemmelighet på bankens kontor og rykter som går i lokalsamfunnet, til det de vet om levestandard og bilkjøp. Når dette sees sammen med kundens kredittverdighet og det banken vet om yrket til den som søker lån, får banken et ganske godt inntrykk av hvor stort lån skattesnyteren vil klare å betjene. 

Målet for bankene er å tjene penger. Dersom bankene ikke kunne tilby lån til denne store kundegruppen ville de blitt utkonkurrert av lånehaier, som har færre skrupler med å tilby store lån til folk som sier de tjener lite.

Vanlig å bruke lønnsmottakere som mal

Det er vanlig å bruke avvikene mellom de som får utbetalt lønn og de som er selvstendig næringsdrivende for å anslå hvor mye som underrapporteres av selvstendig næringsdrivende, forklarer Thor Olav Thoresen, forsker ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo og Statistisk sentralbyrå.

– Denne greske studien bruker en såkalt indirekte metode. Det kan også anvendes direkte metoder, hvor en spør folk om de unndrar skatt, men det kan jo være vanskelig å få folk til å svare ærlig.

Han forklarer at en vanlig annen indirekte metode er å se på forskjeller i forbruk av mat i de to gruppene i forhold til like nivåer på rapportert inntekt.

– Da kan man se at lønnstakeren og den selvstendig næringsdrivende har likt forbruk av mat, men at den selvstendig næringsdrivende rapporterer lavere inntekt, sier Thoresen til forskning.no.

• Les også: Bekjemper kreft og skattejuks med samme metode

Dette gjør det mulig å gi et anslag på den reelle inntekten til de selvstendig næringsdrivende som gruppe, eller hvor stor andel av inntekten som underrapporteres og dermed ikke blir beskattet.

Grunnen til at lønnstakere blir brukt som mal er at arbeidsgivere som sender inn informasjon om hvor mye en lønnstaker tjener til skattemyndighetene. Denne typen tredjepartsrapportering gjør det vanskeligere å snyte på skatten.

– Men tredjepartsrapportering er ikke noen garanti. Man kan jo tenke seg at lønnstakere også kan la være å rapportere inntekt. For eksempel kan en snekker som jobber i et firma bruke deler av fritiden sin på arbeid som ikke rapporteres til skattemyndighetene, forklarer Thoresen.

De med høy utdanning snyter mest

Likevel tyder resultatene fra studien i Quarterly Journal of Economics på at mesteparten av skattesnyterne i Hellas befinner seg blant selvstendig næringsdrivende. Og de som unndrar mest er de med høyest utdanning. 

– Disse yrkene er majoriteten i det greske parlamentet, og de har sterke profesjonelle laug, skriver artikkelforfatterne.

De yrkesgruppene som unndrar mest i skatt utgjør 60 prosent av det greske parlamentet, selv når når du ser bort fra advokater. Dette er altså leger, ingeniører, lærere og de som arbeider innen media og underholdning. 

Artikkelforfatterne mener at dette kan være en av grunnene til at skatteunndragelse er et så stort problem i landet. 

Referanse: 

Artavanis m.fl.: Measuring Income Tax Evasion using Bank Credit: Evidence from Greece. QJE 2016. DOI: 10.1093/qje/qjw009