Bare Norge og Danmark unngikk økt dødelighet under pandemien
Covid-19-krisen førte til en reduksjon i levealder som rike land ikke har opplevd maken til siden krigen.
Publisert
En ny studie publisert i tidsskriftet Nature Human Behaviour viser nå hvordan høy vaksinedekning i land som Norge bidro til at færre døde under pandemien.
Lav vaksinedekning førte til at klart flere døde.
Bare Norge og Danmark
En internasjonal forskergruppe har sammenlignet tall for levealder i 26 europeiske land pluss USA og Chile.
Å sammenligne levealder er litt komplisert. Enkelt forklart handler det om å sammenligne forventet levealder for alle nyfødte barn i en befolkning. Period life expectancy (LE) kalles levealdermålet forskerne har brukt i denne studien.
Med dette målet falt levealderen i pandemiåret 2020, i hele 26 av de 28 landene som forskerne så nærmere på.
Kun i Norge og Danmark økte levealderen i 2020. Slik den har gjort i stort sett alle år etter annen verdenskrig.
Finland klarte nesten det samme.
Den gjennomsnittlige nedgangen i levealder i de 28 landene var på ni måneder.
Vaksineringen i 2021
Ved inngangen til 2021 kom koronavaksinene.
I koronaåret 2021 opplevde deretter flere vesteuropeiske land at levealderen igjen økte.
Men i østeuropeiske land med lav vaksinedekning, så ble 2021 et enda verre år for folkehelsen og den gjennomsnittlige levealderen enn 2020. Det finner forskerne i denne studien.
Det samme var trolig tilfelle i Russland, uten at det finnes gode tall herfra.
I USA falt levealdermålet LE med hele to år i 2020. Det falt med ytterligere tre måneder i 2021.
Levealder fulgte vaksinering
Ifølge studien kunne forskerne tydelig se sammenhengen mellom vaksinering mot koronaviruset – og utviklingen i helsesituasjon og levealder.
Høyest andel vaksinering i befolkningen var det i Vest-Europa. Lavest var den i de tidligere kommunistlandene i Øst-Europa.
Bulgaria er landet med aller lavest vaksinedekning og aller størst reduksjon i levealderen under pandemien.
Russland vet vi altså lite om.
Alder og kjønn
Enda tydeligere blir dette mønsteret når forskerne i tillegg ser på aldersgrupper.
I flere land med høy koronadødelighet, så lyktes man nokså tidlig å vaksinere en høy andel av befolkningen over 80 år. Etter dette gikk den forventede levealderen (LE) for denne aldersgruppen nesten helt tilbake til det normale i sterkt koronarammede land som USA og Nederland.
Det samme skjedde ikke hos yngre voksne aldersgrupper, der en mindre andel lot seg vaksinere.
I et land som USA økte i tillegg kjønnsforskjellen i levealder (LE) med nesten et helt år i 2021.
2020 var verste år siden krigen
Forskerne bak denne studien har sammenlignet endringer i forventet levealder helt tilbake til år 1900.
Slik ser de hvordan årene mellom 1900 og 1945 var preget av flere dødelighetssjokk.
Mest alvorlige var spanskesyken i 1917 og 1918 og deretter en ny alvorlig influensa i 1929. Krigen 1940-1945 reduserte også levealderen i flere land.
Men de siste godt og vel 70 årene finner ikke forskerne noen år med tilsvarende dødelighetssjokk.
Før vi altså fikk koronaåret 2020.
I USA og i flere østeuropeiske land ble også 2021 et år med store helseutfordringer på grunn av viruset. Lav vaksinedekning bidro etter alt å dømme til dette.
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
Kilder og referanser:
Jonas Schöley m.fl: «Life expectancy changes since COVID-19», Nature human Behaviour, oktober 2022.
The Economist: «In America and eastern Europe, covid-19 got worse in 2021», 20. oktober 2022
