Bakgrunn: Tusenvis dør av AIDS hver dag

Siden begynnelsen av 1980-tallet har rundt 25 millioner mennesker dødd av HIV-relaterte sykdommer. I alt er 65 millioner blitt smittet av det fryktede immunsviktviruset.

Andreas R. Graven Andreas R. Graven journalist

Publisert 30.11.2006 - 05:00

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det viser den hittil siste rapporten fra UNAIDS, FNs program for bekjempelse av HIV og AIDS.

Som et like dystert bakteppe lurer mørketallene, og hvor store de er vet ingen med sikkerhet. Med tallene fra UNAIDS på bordet, er det klart at svært mye arbeid gjenstår for å bekjempe og få kontroll over sykdommen.

Nær 40 millioner mennesker over hele verden lever med HIV, og 8 000 dør hver dag, skrev Folkehelseinstituttet (FHI) på sin nettside i forbindelse med den internasjonale AIDS-konferansen i Toronto, Kanada, 13.-18. august i år.

Dessuten har rundt 15 millioner barn endt opp som foreldreløse. Bare i 2005 ble rundt 4,1 millioner personer smittet med HIV. Rundt 2,8 millioner døde av AIDS samme år.

Norske tall

Selv om verden har erfaring med epidemien gjennom 25 år, fortsetter den å spre seg. Rapporten viser at tallet på smittede nå stiger igjen flere land.

Hva Norge angår, har tallene på smittede holdt seg relativt lave og stabile. I fjor ble det diagnostisert 219 nye tilfeller her i landet, 122 av dem var menn og 97 kvinner, ifølge HivNorge.

Totalt er det nå diagnostisert 3 263 HIV-positive her i landet. Sammenlignet med 2004 er dette en liten nedgang.

Smitterisikoen er likefullt høyst til stede, og også her i landet kan mørketallene være betydelige.

Rapporten fra UNAIDS, som forelå i mai 2006, gir ikke overraskende gir klar beskjed om at mange land fortsatt har store utfordringer i kampen mot HIV og AIDS.

Leter fortsatt etter kur

Verdens forskere og helseeksperter har de senere år gjort medisinske fremskritt som har kommet HIV-pasienter til gode, men de blir ikke kvitt viruset.

Det finnes fortsatt ingen behandlingsmetode som kan helbrede de som blir smittet.

For mange HIV-smittede i fattige deler av verden er det beste behandlingstilbudet fortsatt helt utenfor rekkevidde. Ifølge HivNorge kan et årsforbruk av medisiner ha en kostnad på opp mot 200 000 kroner.

UNAIDS-rapporten er ikke utelukkende deprimerende lesning, den inneholder også noen lyspunkter.

Det pekes på at viktige fremskritt tross alt er gjort siden FN for første gang samlet seg om et forpliktende hivprogram, i Declaration of Commitment on hiv/aids i 2001.

Ifølge Folkehelseinstituttet er det for eksempel i de fleste land en sterk enighet om å bygge et system som effektivt bekjemper viruset, med en økende politisk forpliktelse.

Hovedutfordringer for verdenssamfunnet

Annonse

Her er hovedutfordringene som beskrives i rapporten fra UNAIDS, gjengitt slik de står formulert på nettsiden til Folkehelseinstituttet:

Forebyggingsprogram når ikke de som trenger det mest, særlig gjelder dette unge.
2001-deklarasjonen forpliktet landene til å opplyse minst 90 prosent av unge om HIV innen 2005. Undersøkelser viser at færre enn 50 prosent av målgruppen har et tilfredsstillende kunnskapsnivå.
Bare 9 prosent av menn som har sex med menn mottok informasjon om HIV-forebygging i 2005. Færre enn 20 prosent av injiserende rusmisbrukere fikk slik informasjon.
Tiltak for å forebygge hivinfeksjon hos nyfødte har ikke økt så raskt som deklarasjonen forplikter. Bare 9 prosent av gravide HIV-positive kvinner får antiretroviral behandling for å forebygge hivsmitte i svangerskap eller under fødsel.
Eksisterende lovverk som ivaretar HIV-positives rettigheter blir ikke fulgt opp politisk, rapporteres fra halvparten av landene som er med i oversikten.
Rapporter fra frivillige organisasjoner i mer enn 30 land forteller at stigma og diskriminering av HIV-positive er et stort samfunnsproblem.
Regjeringer, internasjonale samarbeidspartnere og lokalsamfunn feiler med å gi riktig omsorg og støtte til barna som har blitt foreldreløse på grunn av epidemien.