40 grader på norske fødeavdelinger. Avlyste operasjoner og mer å gjøre ved flere sykehus. Reinsdyr som søkte seg inn mot boligområder for å finne skygge.

I juli opplevde Norge, Sverige og Finland en lang periode med historisk hete.

• Finland registrerte 22 dager på rad med temperaturer over 30 grader. Det er den lengste hetebølgen i landet siden 1961, da det ble innført systematiske temperaturmålinger. 
• I Trøndelag ble det målt over 30 grader 13 dager på rad – ny nasjonal rekord. 
• Også i Nord-Sverige målte flere værstasjoner over 30 grader nesten to uker i strekk.

Den uvanlig varme sommeren i Norge, Sverige og Finland er nå undersøkt i en rykende fersk vitenskapelig lynanalyse.

Forskere fra det internasjonale nettverket World Weather Attribution har sett på hvilken betydning klimaendringene har hatt for det uvanlige været. Konklusjonen er klar:

Menneskeskapte klimaendringer gjorde den nordiske hetebølgen minst ti ganger mer sannsynlig enn den ellers ville ha vært.

Solid forskning, ifølge professor

Den nye studien er foreløpig ikke fagfellevurdert, men metoden er solid og velprøvd. Det understreker Jens Hesselbjerg Christensen, professor i klimafysikk ved Niels Bohr-instituttet på Københavns Universitet. Han har lest studien for Videnskab.dk og er ikke selv involvert i arbeidet.

– World Weather Attribution publiserer studier om værfenomener og deres mulige kobling til klimaendringer nesten mens de skjer. Dette gjør de for å være så aktuelle som mulig og sette fokus på utviklingen her og nå.

– Av den grunn må man være klar over at resultatene kan bli justert litt når studien senere publiseres i et tidsskrift. Men det vil ikke rokke avgjørende ved konklusjonene, sier professoren.

«Ekstremt usannsynlig» uten global temperaturøkning 

Forskerne har brukt observasjonsdata og statistiske analyser for å finne ut om økte temperaturer som følge av menneskeskapte klimaendringer gjorde den brennhete nordiske julimåneden mer sannsynlig:

– Konkret har de sett på de 14 varmeste dagene som er registrert år for år i de tre landene, i en periode som strekker seg mellom 65 og over 100 år tilbake, forklarer Christensen.

Disse dataene er lagt inn i en statistisk modell som har beregnet sannsynligheten for årets hetebølge med og uten den globale temperaturøkningen på 1,3 grader vi har hatt siden førindustriell tid.

– De kommer fram til at den varme julimåneden i Norge, Sverige og Finland ville vært ekstremt usannsynlig hvis gjennomsnittstemperaturen var 1,3 grader lavere enn i dag, sier professoren.

– Når temperaturøkningen på 1,3 grader regnes med, øker sannsynligheten derimot ti ganger. Statistisk sett kan vi vente ekstrem varme på dette nivået omtrent hvert 50. år.

Mer varme i vente 

Forskerne i World Weather Attribution har også beregnet risikoen for lignende hetebølger i Norden ved en temperaturøkning på 2,6 grader over førindustrielt nivå innen slutten av dette århundret.

2,6 grader er, ifølge FNs miljøprogram, den omtrentlige temperaturøkningen vi kan vente oss hvis verdens land faktisk oppfyller alle sine nasjonale klimamål.

Ifølge framskrivningene vil ekstremt varme perioder som den vi nylig har hatt i Norge, Sverige og Finland, bli minst fem ganger mer sannsynlige. Disse periodene vil også bli i snitt 1,4 grader varmere i 2100 sammenlignet med i dag – med mindre vi drastisk reduserer bruken av fossile brensler globalt.

Jens Hesselbjerg Christensen mener den nye studien tydelig viser at ekstrem varme ikke bare er noe vi skal bekymre oss for hvis vi reiser sørover om sommeren:

– Vi må helt klart innstille oss på at hetebølger blir kraftigere og hyppigere i framtiden, sier professoren.

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Opptatt av klima og miljø?

Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.

Meld meg på nyhetsbrev