Nedbøren i Norge har økt med 20 prosent siden år 1900, og den kan øke med 20 prosent til i årene som kommer. Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet med å tilpasse oss et våtere klima.

Da forskerne begynte å studere klimakompetansen hos ansatte i fem kommuner i Oslo-regionen, hadde de nokså klare forventninger om hva de ville finne. Men det skulle vise seg at de tok feil.

Vann- og avløpssektoren og plansektoren er to ganske ulike etater i våre 428 norske kommuner.

Det var ulikheten som gjorde disse to sektorene interessante for det Forskningsråd-finansierte prosjektet Climadapt – som har undersøkt kommunene Drammen, Bærum, Oslo, Skedsmo og Rælingen.

God klimakunnskap i vannsektoren

I vannsektoren forventet samfunnsforskerne å finne fagorienterte ansatte, mye hierarki, begrenset med kunnskap om klimaendringene og lite vilje til å samarbeide på tvers for å møte klimautfordringene.

– Fagorienteringen fikk vi bekreftet. Delvis også den hierarkiske orienteringen. Men klimakunnskapen var ikke som vi trodde. Den var mye bedre! forteller prosjektleder Geir Inge Orderud ved NIBR.

– Under intervjuene med de ansatte i vannsektoren i de fem kommunene, møtte vi fagfolk som vet mye om klimautfordringene. Vi fant ansatte som er proaktive og som altså ønsker å komme i forkant av klimautviklingen.

• Les også: Ildsjeler driver klimaarbeidet i kommunene

I vannsektoren handler mye av klimautfordringen om dimensjonering av rør. Mer vann som faller på kortere tid, krever større rør.

Et annet viktig virkemiddel er å «bremse» vann i magasiner eller i porøs grunn, det som på fagspråket kalles fordrøyning av vann. Slik hindrer man at alt for store vannmengder når de kommunale overvannsrørene på en gang.

– Men dette kan ikke vann- og avløpsetaten iverksette alene, for dette krever samarbeid med andre sektorer i kommunen, særlig plansektoren, understreker Orderud.

Han og forskerkollegene fant ut at vann og avløpsetaten er en pådriver for å få til et slikt samarbeid, men etaten får sjelden gehør for dette i plansektoren.

Sterkt fagmiljø

– Vi fant en vannsektor i kommunene vi undersøkte med et sterkt og godt utbygd fagmiljø. Spredning av kunnskap om klimautfordringene blir bra ivaretatt, ikke minst takket være kommunenes egen interesseorganisasjon Norsk Vann.

– Vi har konstatert at kunnskapen om virkemidlene er på plass i denne sektoren, men uten at vi ennå vil konkludere med at denne kunnskapen virkelig blir brukt, sier Orderud.

Noen har ment at klimaendringene krever radikale endringer i måten vi tenker og jobber på. Men i denne forskningen er det slått fast at ansatte i kommunene som er direkte berørt av utfordringene, ser på klimatilpasning som noe som kan håndteres med dagens kunnskap.

Lengre igjen for plansektoren

Da forskerne også satte i gang med å undersøke plansektoren i de fem kommunene i Oslo-regionen, ble det generelle bildet en kommunal sektor som er kommet kortere enn vannsektoren med hensyn til klimakunnskap og klimatilpasning.

Det var også overraskende.

– Vi fant ganske store forskjeller, fra en liten kommune som Rælingen til en stor kommune som Oslo. Men dette er det generelle bildet, sier Orderud.

Plansektoren i norske kommuner har gjennomgått store endringer de siste tiårene. Fra å drive tradisjonell kommandoplanlegging, har planarbeidet beveget seg stadig mer i retning av å drive tilrettelegging for private aktører.

Mye av selve planarbeidet er nå overtatt av private utbyggere.

Forskerne konstaterer ellers at plansektoren i kommunene i dag er mangslungen, og at kunnskapsgrunnlaget er uklart og preget av ulike retninger og interesser.

Sektorvise klimatiltak best

– Kunnskapsgrunnlaget i planavdelingene har alltid vært omstridt. Men de raske endringene som kan komme med klimaendringene, har gjort flere usikre, forteller Orderud.

– Mange etterspør klarere signaler og retningslinjer fra sentrale myndigheter, for å kunne drive planarbeidet i kommunen bedre.

• Les også: Så sårbar er din kommune

At et sektorpreget organ som «vann og avløp» i kommunene er i stand til å møte klimautfordringene bedre enn et mer tverrsektorielt organ som planavdelingene, mener forskerne kan være en indikasjon på at sektorvise klimatiltak i kommunene er det mest effektive, i alle fall på kort sikt.

Men på lang sikt påpeker de ansatte både i vannsektoren og plansektoren, at det er behov for å koordinere alle berørte sektorer i kommunen.

Ny rolle for fylkeskommunen

Vann og kloakk renner ofte gjennom flere kommuner. Interkommunale vannverk og kloakkverk er ikke noe nytt.

Men klimaendringene kan komme til å kreve et mer omfattende samarbeid enn dette.

Her trekker forskerne fram fylkeskommunene som en mulighet. Fylkeskommunen har i dag ansvaret for det som kalles vannområdeutvalg.

Etter hvert som fylkeskommunene samler erfaring fra dette samarbeidet, kan de også gå inn i en rolle som tilrettelegger for økt kommunalt samarbeid om klimautfordringene, foreslår forskerne.