På Høgskolen i Lillehammer er bare tre av trettifem professorer kvinner. Ingrid Guldvik har vært med å danne nettverk for kvinnelige forskere som vil kvalifisere seg til toppstillingene. Nå mener hun høgskolene må ta et systematisk grep om likestillingsarbeidet.

– Høgskolene ligger ti-femten år etter universitetene når det gjelder arbeid for likestilling, sier Ingrid Guldvik, førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer. Hun har både forsket på likestilling i politikken, og vært en pådriver for likestillingsarbeid i forskningssektoren.

Mange av høgskolene i Norge har en stor andel kvinnelige studenter, likevel er det få kvinner på toppen. Høgskolen i Lillehammer har 70 prosent kvinnelige studenter og ligger i et område der den kvinnelige delen av befolkningen er blant de mest utdannete i landet. Likevel utgjør kvinnene kun 7,2 prosent av professorene og 31 prosent av førsteamanuensene ved høgskolen. Det gjør den til en av landets minst likestilte utdanningsinstitusjoner.

– Problemet er at mye arbeid på dette feltet bærer preg av å være stunts. Det igangsettes tiltak når noen påpeker at institusjonen har likestillingsutfordringer, men dette arbeidet blir ikke forankret godt nok i ledelsen eller planlagt langsiktig, sier Guldvik.

Hun viser til at det lett oppstår kjønnsskjevheter i organisasjonen når man ikke tenker på dette i det daglige arbeidet.

– Ved Høgskolen i Lillehammer har vi bygget opp nye master- og doktorgradsutdanninger. Veldig mange av mennene med førstekompetanse er gått inn i dette systemet, slik at det er svært få igjen på grunnutdanningen. Det betyr at studentene på grunnutdanningen nå i all hovedsak møter kvinner.

Et annet eksempel er oppbyggingen av forskningssentra/doktorgradsprogram for innovativ forvaltning og barns- og unges kompetanseutvikling ved høgskolen.

– Det er bare menn i ledelsen ved begge disse sentrene. Dette er et problem fordi disse sentrene betyr mye for høgskolen, og en stor del av forskningsstrategiene blir lagt i sentrene og forskningen blir konsentrert her.