Søndagens folkeavstemning i Venezuela gir president Hugo Chávez rett til å endre deler av grunnloven. Resultatet er ikke overraskende, mener førsteamanuensis Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

Chávez ble valgt til president i 1998 og har senere blitt gjenvalgt. Chávez, som har en egen evne til å framstå som ”busemann” i vestlige medier, kan nå også stille på nytt om fem år.

Bull mener resultatet er uheldig for den politiske utviklingen i landet fordi det vil sentralisere makt ytterligere og redusere muligheten for fornyelse. Samtidig understreker hun at Venezuela er et demokrati og at søndagens avstemning ikke betyr at landet har beveget seg mot et diktatur.

- Regionalt tror jeg nok at Chávez kan ha fått en litt styrket stilling. Men samtidig er det en del som stiller spørsmålstegn ved sentraliseringen av makt i landet, sier Bull, som også er prosjektleder for Norsk nettverk for Latin-Amerika-forskning.

Kritiserer USA

Chávez har framstått som USAs sterkeste kritiker i Latin-Amerika, og har ønsket å bidra til tettere samarbeid i regionen - ofte med front mot USA. Bull sier at det er vanskelig å vurdere om søndagens resultat vil bety noe for utviklingen i Latin-Amerika som region.

- Internasjonalt ser det ut til at Venezuela kommer mer på linje med de øvrige latinamerikanske landene. Dette dreier seg kanskje mer om stil enn innhold. Men særlig forholdet til Brasil har blitt nærmere de siste årene, sier Bull.

Hun sier at Venezuela nå ser ut til å være mer inneforstått med at det er Brasil som er den ledende, regionale stormakten. Chávez har også lagt vekt på å få et bedre forhold til Colombia, et forhold som har vært på randen av militær konflikt.

Ikke frihandel

I forhold til den økonomiske integrasjonen i Latin-Amerika mener Bull at avstemningen ikke vil ha noen umiddelbar effekt:

- For Sør-Amerikas vedkommende - med unntak av Peru, Chile og Colombia - er den nyliberale frihandelsideologien allerede lagt død.

Da vil president Barack Obamas politikk i Det hvite hus spille en større rolle, mener hun. Det antas at USA med Obama ved roret ikke lenger vil være noen pådriver for økt frihandel på det amerikanske kontinentet.

- Respekterer valg

Chávez har siden han ble valgt første gang i 1998 i stadig sterkere grad framstått med sosialistisk retorikk og økonomiske muskler baserte på Latin-Amerikas største oljeressurser. Hans “bolivariske revolusjon” har fått navn etter Latin-Amerikas store frigjøringshelt Simón Bolívar.

Seniorforsker Wenche Hauge ved fredsforskningsinstituttet PRIO har fulgt den politiske utviklingen i Venezuela tett. Hun mener det er grunn til å tro Chávez når han sier at folkets vilje skal bli hørt også i framtida, og viser til folkeavstemningen om grunnlovsendring i 2007, som ble vunnet av opposisjonen:

- Chávez har vist tidligere at han respekterer valg. I 2007 respekterte han nederlaget, og var også tidlig ute og oppfordret egne tilhengere til å respektere det.

Endrer grunnloven

Endringen i grunnloven innebærer ikke bare at presidenten kan stille på nytt, men at folkevalgte i parlamentet, guvernører og borgermestre kan stille mer enn to perioder. Dette kan også opposisjonen mot Chávez tjene på.

Hauge mener det er viktig å få fram hva folkeavstemningen faktisk dreide seg om - og at vestlige medier har en tendens til å fortegne bildet og framstille situasjonen som om Chávez nærmest har lansert seg selv som president på livstid.

Hun peker på det fortsatt skal avholdes ordinære valg, og at mulighten til såkalte tilbakekallingsvalg - der presidenten kan avsettes gjennom nyvalg i presidentperioden - blir opprettholdt.

- Ser resultater

Med 94 prosent av stemmene opptalt var resultatet at 54 prosent av velgerne hadde sagt ja til å endre fem paragrafer i grunnloven, mot 46 prosent nei.

- Årsaken til at folk støtter Chávez er at man har sett så mange resultater innenfor helse, utdanning og fordeling, mener Hauge.

Det er likevel et betydelig mindretall som støtter opposisjonen mot Chávez, og det oljerike landet er politisk sett polarisert. Hauge sier at retorikken på begge sider er tøff. Samtidig er det betydelig grad av åpenhet i media, også for kritikk fra opposisjonen.

Blir rammet

Mange spår at Venezuela vil bli hardt rammet dersom oljeprisene holder seg på dagens lave nivå.

Førstemanuensis Benedicte Bull antar imidlertid at nedgangen i verdensøkonomien ikke nødvendigvis vil ramme Venezuela hardest. De små og de mer åpne økonomiene i Latin-Amerika kan være verst stilt.

Spesielt utsatt er de mellomamerikanske landene som er små, råvarebaserte og sterkt avhengige av pengene som sendes hjem fra gjestearbeidere i USA; en pengestrøm som nå ser ut til å skrus igjen etter som latinamerikanere i USA mister jobben på grunn av nedgangstidene.