Om en president er svart, latinamerikaner, jøde, katolikk eller kvinne kunne personen likevel ha fått stemmen til hele 95 prosent av alle amerikanske velgere, så lenge hun eller han er velkvalifisert.

Selv tror amerikanerne flest at landsmennene deres er langt mer fordomsfulle enn det en undersøkelse tyder på at de virkelig er. Kanskje tror vi i Norge det samme?

Demokrater tror generelt dårligere om folk enn republikanere.

Mest skeptiske er amerikanske velgere til å stemme på en presidentkandidat som er sosialist. Men også her sier nesten 50 prosent at det kunne de ha gjort, om vedkommende ellers var generelt velkvalifisert til jobben. Dette ifølge en undersøkelse som ble utført av meningsmålingsbyrået Gallup i 2019.

For om lag 60 prosent hadde det vært mulig å stemme på en ateist.

I alt 65 prosent hadde kunnet stemme på en muslim.

En homofil eller lesbisk kandidat er greit for rundt 75 prosent av amerikanske velgere.

En evangelisk kristen er godtagbar for 80 prosent.

Hvor fordomsfulle?

Forskere ved University of California i USA og University of British Columbia i Canada har nå fulgt opp denne Gallup-undersøkelsen fra i fjor. De har spurt et utvalg amerikanske velgere om hvor stor andel av amerikanerne de tror kan tenke seg å stemme på kandidater som tilhører særskilte grupper i samfunnet.

Slik fant forskerne at særlig personer som støtter Demokratene, sterkt undervurderer hvor tolerante amerikanere er. Ikke helt overraskende ser demokrater på republikanere som spesielt fordomsfulle.

For eksempel antar demokrater at bare 61 prosent av amerikanere generelt kan være villige til å stemme på en kvinnelig presidentkandidat. De mener at kun et mindretall blant republikanske velgere kan tenke seg å stemme på en kvinne. Ifølge Gallup sin spørreundersøkelse svarte 94 prosent (90 prosent av republikanerne) at det hadde vært greit for dem å stemme på en kvinne som president i USA.

En muslim som president i USA

Både demokratene og republikanerne som ble spurt av forskerne, gjorde tilsvarende store feilbedømminger når det kommer til hvor klare amerikanerne er for å velge en homofil eller lesbisk, en latinamerikaner, en muslim eller en svart person som president.

Demokrater feilbedømmer altså mest. Men republikanere tror også at republikanske velgere er mer fordomsfulle enn de virkelig er.

Bare rundt 40 prosent av demokratene og republikanerne som ble spurt av forskerne, tror om sine landsmenn at de kan være i stand til å velge en muslim som president i USA. Men over 65 prosent svarte Gallup at de kunne ha stemt på en velkvalifisert muslim.

Bare på ett eneste område trodde demokratene som deltok i denne undersøkelsen, at republikanere er mer tolerant innstilt til en særskilt gruppe enn det de virkelig er.

Demokratene trodde nemlig at 23 prosent av republikanerne kan være villige til å stemme på en velkvalifisert sosialist som president. Men det gjelder bare 19 prosent av republikanerne, ifølge Gallup.

Svarer folk riktig?

Ved undersøkelser som den Gallup har gjort, er det viktig å spørre kritisk om deltagerne virkelig mener det de svarer.

Folk ønsker ofte ikke å framstå som fordomsfulle. Kanskje velger de å holde tilbake fordommene sin overfor en fremmed person som ringer dem fra et meningsmålingsbyrå og spør dem om noe.

Forskerne bak denne studien viser til andre tidligere studier som har konkludert med at folk generelt er til å stole på når de blir spurt om valg av politiske kandidater tilhørende etniske minoriteter.

Det hører også med at folk ikke uttrykker toleranse overfor alle grupper. For eksempel svarer bare 60 prosent at de kunne ha stemt på en ateist som president i USA.

Bernie Sanders kunne ha fått problemer

Under kampen om å bli nominert som Demokratenes kandidat til presidentvalget i USA i høst, ble det også pekt på sexisme blant velgerne som en grunn til at Joe Biden vant og ikke noen av de kvinnelige motkandidatene hans.

Denne studien kan tyde på at det heller ville ha vært Bernie Sanders som hadde kunnet støte på problemer blant mange velgere, fordi han kaller seg «demokratisk sosialist».

Også høy alder er noe mange velgere har problemer med, ifølge Gallup. Bare 63 prosent svarte Gallup at de kunne tenke seg å stemme på en kandidat som er over 70 år.

Likevel står valget 3. november mellom Donald Trump (74) og Joe Biden (77).

Er det en 3. person-effekt?

Erik Knudsen er postdoktor ved Institutt for medie- og informasjonsvitenskap på Universitetet i Bergen og forsker på meningsdanning innen politikk.

– Selvfølgelig bør vi ikke stole blindt på meningsmålinger som den Gallup har gjort her. Samtidig er dette et profesjonelt byrå som tar høyde for feil i det folk svarer, sier han.

Knudsen tror at det de amerikanske og kanadiske forskerne har funnet når de følger opp Gallup-tallene – og spør folk hva de mener om «de andres» toleranse ved et presidentvalg, egentlig handler om det forskere kaller en 3. person-effekt.

– I studie etter studie har vi sett at folk skiller helt klart mellom hvordan de svarer for seg selv og hvordan de svarer for «de andre».

– For eksempel mener folk at andre blir langt mer påvirket av mediene enn de selv blir. Man overvurderer sin egen kritiske sans og undervurderer andres kritiske sans, sier Knudsen.

– Man overvurderer sin egen toleranse og undervurderer de andres toleranse.

– Folk tenker i tillegg gjerne om seg selv at det kan være bra å bli oppfattet som en tolerant person. Samtidig som man er svært oppmerksom på den andres intoleranse.

En klassiker innenfor «jeg og andre»-forskningen er studiene som viser at vi gjerne overvurderer hvor mye husarbeid vi selv gjør hjemme, samtidig som vi undervurderer hvor mye husarbeid ektefellen eller partneren gjør.

Venstre eller høyre mest tolerante?

Knudsen minner samtidig om vi ofte har en klar tendens til å sette andre folk i bås. Spesielt dem vi oppfatter som politiske motstandere.

Forskeren ved Universitetet i Bergen har selv forsøkt å finne ut om det er forskjell på folk på venstresiden og høyresiden.

– Jeg tror ikke at noen av de to gruppene er mer eller mindre tolerant enn den andre, oppsummerer han kort funnene sine.

Når folk på den politiske venstresiden i USA nå er de som tror dårligst om motstanderne på den andre siden, antar Knudsen at dette heller i stor grad kan dreie seg om en opposisjonseffekt.

Han minner om at USA for øyeblikket har en president som står langt til høyre politisk. Da er det gjerne de som står på motsatt side politisk som er mest kritiske til de på den andre siden.

Kilder:

Brett Mercier m. fl: «Overestimating Explicit Prejudice Causes Democrats to Believe Disadvantaged Groups are Less Electable», PsyArXiv, 24 Feb. 2020.

«Less Than Half in U.S. Would Vote for a Socialist for President», nettartikkel hos Gallup, mai 2019. Artikkelen.

The Economist: «Americans overestimate voters’ prejudices against women and ethnic minorities», 9. Mars 2020.

Les også

Hva har Donald Trump egentlig gjort for den amerikanske arbeiderklassen?