– Arbeidet med beredskap og sikkerhet er hendelsesstyrt – dette gjelder også radikaliseringsforebygging. Vi ser nå effekten av 22. juli-terroren, men kanskje vel så mye effekten av fremmedkrigerne de siste årene, mener Sissel Haugdal Jore, førsteamanuensis i samfunnssikkerhet og senterleder for Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ved UiS.

Jore forsker på hvordan samfunnet over tid endrer oppfatning av terrortrussel og hvordan den bør bekjempes. Hun skal holde foredrag på Beredskapsrådets konferanse som arrangeres 5. januar. Her skal kunnskapssektoren drøfte sin rolle i radikaliseringsforebygging.

– Vi må tenke oss nøye om hvilke verdier vi ønsker at universitetet skal stå for og hvilken rolle universitetet skal ha i samfunnet når det gjelder radikaliseringsforebygging, påpeker Jore.

Hun viser til det faktum at vi enda ikke har kunnskap nok om forebygging av radikaliseringsprosesser.

– Vi har i dag lite grunnlag for å si hvilke tiltak som egner seg å sette inn, forklarer Jore, som minner om at norske universiteter er åpne for alle, og at akademisk frihet er nedfelt i lovverket og ytringsfrihet en viktig verdi.

– Studenter og vitenskapelige ansatte har rett til å uttrykke meninger, ideer og utvikle forskning og prosjekter uten å måtte frykte sensur eller sanksjoner. Vi må tenke oss nøye om før vi setter i gang tiltak som kan begrense denne type virksomhet, som for eksempel overvåking og rapportering av studenter med ekstreme meninger, forklarer Jore.

Hvilken verdier skal vi prøve å sikre i denne sammenhengen? Personlig frihet eller kollektiv sikkerhet? Dette er utfordringer vi ikke lett kan løpe ifra, ifølge samfunssikkerhetsforskeren.