Regionen har opplevd ekstrem tørke de siste tre årene. Og dette er ikke første gang krisen har rammet. Under langvaring tørke vil ferskvannet minke dramatisk i lagunen. Vannet som er igjen blir stadig saltere på grunn av en direkte forbindelse med havet utenfor.

Saltet gjør det vanskelig for dyr og planter å overleve, men økosystemet kan likevel bygge seg selv opp etter en krise. Selv under flere tiår med tørke har økosystemet mulighet til å overleve. Det er unike geologiske forutsetninger i området rundt som gjør dette mulig.

Verneprosjekt

Et flerårig prosjekt ledet av geolog Sylvi Haldorsen ved Norges landbrukshøgskole (NLH) har kartlagt langtidsdynamikken i St. Lucia-lagunen. Prosjektet har undersøkt hvordan dyr og planter overlever i disse lange kriseperiodene, og hva som kan gjøres for å best bevare dette unike økosystemet.

- Sammenhengen mellom geologi og dyreliv i St. Lucia er unikt i verdenssammenheng, forteller Haldorsen.

Internasjonalt arbeid

Ved en internasjonal geolog kongress i Firenze nylig ble Sylvi Haldorsen valgt som visepresident i International Union for Geological Sciences (IUGS).

- Det er interessant å arbeide internasjonalt å ha kontakt med folk og skape nettverk. Jeg er spesielt opptatt av å få fattige land med som fullverdige partnere i internasjonalt samarbeid. Dette arbeidet er utrolig givende, sier Haldorsen.

Hun er nå på vei til Sør-Afrika for å fortsette arbeidet med St.Lucia-lagunen.

Unikt økosystem

St. Lucia ligger på nordøstkysten av Sør-Afrika. Lagunen får tilførsel av ferskvann fra fire elver og tilførsel av saltvann gjennom en kanal med direkte forbindelse til havet. Delene av lagunen som er nærmest havet har derfor brakkvann.

De indre delene er ferske så lenge det regner i innlandet. Vannflaten er 350 kvadratkilometer, mens den gjennomsnittlige vanndybden bare er 90 cm. Det er en kolossal variasjon i saltholdighet i lagunen. Når vannet blir saltere enn havvann, blir lagunen nærmest ubeboelig for plante- og dyrelivet.

- Lav vannstand og stor overflate gjør at vannvolumet synker mye ved fordampning. Vannet som fordamper er så å si fritt for ioner. Når ny tilførsel av ferskvann uteblir på grunn av tørke, vil det vannet som er igjen i lagunen gradvis bli saltere på grunn av fordampningen.

- Dette fører til at vannet i indre deler lagunen i tørketider er saltere enn i havet utenfor. Kun den delen som er nærmest havet vil beholde en saltholdighet på samme verdi som havvannet. I løpet av de siste 50 årene har det vært tørke og svært salte forhold i lagunen omtrent en gang per dekade. Vannet i de indre delene av lagunen varierer mellom svært ferskt og ekstremt salt.

- De store variasjonen i saltholdigheten i lagunen fører til en stadig skifting i dyre- og plantelivet.

Moder natur vet råd

Noe av det spesielle med områdene er de opptil 180 meter høye sanddynene som skiller lagunen fra havet. Grunnvannet under sanddynene renner mot havet på den ene siden og mot lagunen på den andre siden. Langs kanten av lagunen vil det være ferskvannslommer der grunnvannet renner ut.

- Vi har antatt at fisk og andre organismer som ikke tåler salt vann overlever i disse ferskvannslommene. Her kan de leve inntil regnet kommer og lagunen igjen blir ferskere.

Prosjektet så at organismer som ikke tålte mye salt raskt var tilbake i hele lagunen etter endt tørke. Derfor kunne en regne med at de hadde plasser å overleve når det ikke lenger var vann i elvene rundt lagunen.

- De siste tre årene har det vært ekstrem tørke i denne delen av Afrika. Saltholdigheten i indre deler av lagunen er oppe i fire ganger saltholdigheten for havvann. Vi ser nå at ferskvannsplanter gror opp langs de tørrlagte strendene, nettopp der vi antok grunnvann strømmet ut.

Og ingen ting tyder på at utstrømningen har avtatt i disse tre tørre årene.

- Tvert imot, langs strendene er det fremdeles små bekker med ferskvann som renner ut i den salte lagunen. I disse bekkene finner vi ferskvannsfisk og andre organismer som ikke tåler saltvann. Dette har vært det aller beste bevis vi kunne ønske for teorien vår om at slike grunnvannslommer fungerer som tilholdssted i tørkeperioder.

Modell for videre liv

En viktig oppgave i prosjektet har vært å etablere en modell for utstrømning av grunnvann.

- Kun ved hjelp av modeller kan vi nå beregne hvor lenge ferskvannstilførslene kan vare, forteller Haldorsen.

Prosjektet har beregnet at grunnvannsutstrømningen vil opprettholdes selv i tørkeperioder som varer i flere tiår. Ferskvannet i lagunen kommer fra fire store elver i området. Grunnvannet utgjør bare fem prosent av ferskvannstilførselen i perioder med rikelig nedbør, og er da ikke av betydning for vannbudsjettet.

- Det er først i lange tørkeperioder at grunnvannet er av så kritisk betydning for det biologiske mangfoldet. Resultatene fra prosjektet brukes nå av forvalterne i området for å hindre at kritiske grunnvannstilholdssteder ødelegges. Tidligere ble ikke dette tillagt noen betydning i det hele tatt.