«I dag er alt tørt», konstaterte borgermester Luigi Brugnaro på Twitter den 3. oktober. Da skulle høyvannet enda en gang ha oversvømmet byen.

De 78 knallgule portene ved de tre innløpene til Venezialagunen hadde hevet seg opp, akkurat slik de er bygd for å gjøre når vind og uvær presser høyvann inn mot byen.

Værvarselet lød på 130 centimeter over havets normalvannstand. Godt under de ødeleggende 187 centimeterne som rammet lagunebyen i november i fjor, men likevel nok til igjen å oversvømme deler av Venezia.

Da vannet skulle ha vært på sitt aller høyeste, kunne borgermesteren og resten av byens innbyggere konstatere at så vel den berømte Markusplassen som resten av byen var tørr.

Vannet hadde bare steget 70 centimeter.

Mange har vært skeptiske

Prosjektet til 65 milliarder kroner skulle etter planen ha stått ferdig i 2011. Mye er kommet i veien.

Flere har vært skeptiske til om det store eksperiment-prosjektet kalt MOSE (Modulo Sperimentale Elettromeccanico)– navnet er også et hint til profeten som delte Rødehavet – ville fungere.

MOSE har i tillegg til lange utsettelser vært rammet av både korrupsjon og kostnadsoverskridelser.

Samtidig er det et eksperimentbasert teknologiprosjekt mange har ventet på skulle bli ferdig, etter at til sammen seks ulike forslag til løsninger ble vurdert av eksperter engasjert av det italienske forskningsrådet.

Klimaendring truer Venezia

Endret klima vil i årene som kommer føre til høyere havvannsnivå. Slik blir oversvømmelsene i Venezia enda større.

I tillegg synker byen, etter at for mye av grunnvannet under lagunen ble tappet ut og brukt noen tiår tilbake.

Tidevannsforskjellene i Adriaterhavet er ikke spesielt store. Likevel er en kombinasjon av lavtrykk og uvær, sammen med vind fra nordøst eller sørøst, i stand til å dytte store mengder vann inn i Venezialagunen.

Konstruksjonen tåler 3 meter høyvann

MOSE er konstruert for å kunne verne Venezia mot høyvann opp til 3 meter over det normale havnivået. Det er en god del mer enn rekorden til nå og ment å skulle holde kanskje 100 år fram i tid. Men hva havnivåstigning vil bli om 100 år er selvfølgelig usikkert.

Luigi D'Alpaos, professor emeritus i hydraulikk ved University of Padova, er blant dem som frykter at havnivået vil stige mer enn planleggerne bak MOSE har tatt høyde for.

– MOSE kan fungere bra og uten problemer i 10 til 20 år. Men da vil problemer oppstå og det vil bli nødvendig å sette i verk andre tiltak, sa han til Washington Post i fjor.

D'Alpaos mener også at drifts- og vedlikeholdskostnadene for anlegget vil kunne bli så store at det hele ender opp som en koloss på leirføtter.

Også FNs kulturorganisasjon UNESCO har pekt på at MOSE kanskje ikke er nok til å redde Venezia. «Barrieren kan bli i stand til å holde flommer unna i noen tiår. Men havet kan komme til å stige til et nivå der selv kontinuerlig stengning ikke blir nok til å holde vannet ute,» het det i en vurdering fra UNESCO i 2011.

Slik virker MOSE

De 78 gule portene i MOSE er til vanlig fylt med vann og senket ned på havbunnen.

Når høyvannet nærmer seg, presses det luft inn i hver av portene. Den fortrenger vannet og får porten til å heve seg over vannflaten.

Portene er bygd som store metallbokser. Alle er 20 meter brede og mellom 18,5 og 29 meter lange. Tykkelsen på hver av boksene er fra 3,6 til 5 meter.

Alle boksene er hengslet fast til en enorm betongkonstruksjon på havbunnen. Til sammen 156 hengsler – to på hver port – er helt sentrale elementer i konstruksjonen. Hver av disse hengslene veier hele 42 tonn.

Prosessen med å heve portene tar om lag 30 minutter.m

Innløpet til lagunene vil vanligvis bli holdt stengt mellom fire og fem timer hver gang. Sånn holdes høyvannet ute.

Flere steder blir det nå bygd sluser som skal sette store og små fartøyer i stand til å passere mellom lagunen og havet, også når portene er stengt.

Her er en video som viser hvordan MOSE fungerer:

Et stort miljøprosjekt

Kritikken mot MOSE fra miljøaktivister har blant annet gått på at betongkonstruksjonene endrer på havbunnen ved de tre innløpene til lagunen.

Aktivister har også pekt på andre sider ved prosjektet som griper inn i naturmiljøet. Om portene blir brukt mye i framtiden, frykter noen at vannet inne i lagunen ikke vil bli byttet ut i tilstrekkelig grad.

Flomportene ved de tre innløpene til lagunen er bare en del av et større prosjekt med å restaurere Venezia og området rundt byen.

Våtmarker på øyer i lagunen rundt Venezia blir nå ført tilbake slik de en gang var. Det er også satt i gang flere tiltak for å rydde opp i gammel forurensning fra industribedrifter ved lagunen.

Du kan lese mer her på MOSE sin hjemmeside (engelsk).