Færre infarkt med god ungdomskondis

Folk som har god kondis som 18-åringer, får sjeldnere alvorlige hjerteproblemer i voksen alder.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: iStockphoto)

Det er forskere fra Umeå universitet i Sverige som viser fram en kobling mellom en persons fysiske utholdenhet ved 18 års alder, og risikoen for hjerteinfarkt 30-40 år senere.

Tenåringer med god kondisjon ved inngangen til voksenlivet, har betydelig lavere risiko for å bli rammet av en slik alvorlig hjertehendelse.

- Vi ser en sterk forbindelse, sier professor Peter Nordström.

- Viktig å holde vekten

En sammenligning av de best og dårligst trente 18-åringene hva angår kondisjon, viser at de sistenevnte hadde mer enn doblet risiko for infarkt senere.

Mennene i studien ble fulgt i 34 år i gjennomsnitt, inntil januar 2011, eventuelt til de enten fikk infarkt eller døde. Forskerne justerte for KMI, alder, og hvilket år og sted for sesjonen.

Men: det hjelper muligens ikke bare å trene, man bør også holdet et øye på vekta gjennom årenes løp, ifølge studien.

- Selv om man skulle være i veldig god form, så ser ikke dette ut til å kompensere fullt ut for overvekt eller fedme med tanke på infarkt-risikoen, sier Nordström.

Trente voksne med en kroppsmasseindeks (KMI) som tilsvarer overvekt eller fedme, hadde nemlig høyere risiko for infarkt enn utrente, tynne og normalvektige menn.

Professoren mener funnene peker mot at det kan være viktigere ikke å være overvektig eller fet, enn å ha god kondis. 

- Men det er enda bedre om man er både normalvektig og i form, uttaler Nordström i en pressemelding.

Kan ikke vise årsakssammenheng

Nordström påpeker at studien viser en sammenheng mellom god kondisjon og lavere infarktrisiko. Med et slikt design er det ikke mulig å si at det faktisk er trening som gir effekten.

- Forholdet mellom fysisk form og hjertesykdom er komplekst, og kan påvirkes av faktorer vi ikke har undersøkt i denne studien, sier professoren.

Dessuten har forskerne kun målingene av KMI, fysisk form og blodtrykk fra sesjonene, så det er ikke kjent hvordan disse risikofaktorene endret seg senere.

Siden testene ble utført på unge menn, er det heller ikke sikkert at resultatene er overførbare til kvinner eller eldre, påpeker European Society of Cardiology.

Nordström trekker også fram at en del folk både har nedarvet lav risiko for hjerteinfarkt, og evnen til å være lettrent. 

Gode vaner som varer?

En annen mulig forklaring er at personer som har gode treningsvaner og kondis som 18-åringer, i større grad holder fast ved disse vanene også senere.

Men dette har ikke de svenske forskerne undersøkt.

Likevel; det er neppe lurt for unge i dag å la kroppen forfalle etter fylte 18 år og håpe på at sammenhengen holder.

Forskerne har tatt for seg fysisk form og senere hjertesykdom blant nærmere 750 000 menn som har vært til sesjon i det svenske forsvaret i perioden 1969-1984.

På sesjon avgjøres det om en person er tjenestedyktig, hvilket  blant annet innebærer en fysisk helsesjekk.

Referanse:

Gabriel Högström, Anna Nordström og Peter Nordström. High aerobic fitness in late adolescence is associated with a reduced risk of myocardial infarction later in life: a nationwide cohort study in men. European Heart Journal. doi:10.1093/eurheartj/eht52

Powered by Labrador CMS