Unna vei! Jeg er gjennomdopa på saltvann! (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Løper fortere med luredop
Langdistanseløpere forbedret tiden sin på 3000 meter med nesten ti sekunder når de trodde de fikk et EPO-lignende dopingmiddel. Egentlig var det bare saltvann.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Placebo
Inaktiv behandling som kan gi positiv effekt på personen som benytter det, som et resultat av forventning om effekt. Dersom den inaktive behandlingen virker positivt for en person, kalles det placeboeffekt.
Motsatt av placeboeffekt er noceboeffekt, der den som behandles kan reagere negativt som resultat av den (inaktive) behandlingen.
Placeboeffekten kan oppstå ved forskjellige behandlingsformer, som ved å innta uvirksomme tabletter, bli utsatt for falsk informasjon, eller at det er utført kirurgiske inngrep. I noen tilfeller kan placebo fungere til tross for at forsøkspersoner er klar over at behandlingen ikke virker.
Placebo benyttes mye innen medisin og medisinsk forskning. I mange medikamentelle forsøk vil man gi medikamenter som inneholder medisinske virkestoffer til en gruppe forsøkspersoner, ingen medikamenter til en annen gruppe forsøkspersoner og placebo til en tredje gruppe forsøkspersoner.
EPO (erytropoietin) er et hormon som regulerer produksjonen av røde blodlegemer i beinmargen.
EPO produseres i nyrene og transporteres via blodbanen til beinmargen. Der stimulerer EPO dannelsen av de røde blodcellene. Kunstig framstilt EPO i ulike varianter inngår i flere godkjente legemidler i Norge. EPO-preparatene brukes først og fremst i behandlingen av pasienter med anemi (blodmangel) på grunn av nyresvikt og kreft.
Siden EPO stimulerer produksjonen av røde blodlegemer, vil bruk av EPO-preparater øke oksygentransportkapasiteten til blodet. Preparatene er derfor svært effektive som dopingmidler.
De var spreke som bare det, de 15 langdistanseløperne som deltok i eksperimentet til forskerne i Glasgow. Og de følte seg enda sprekere da de fikk injisert vidundermiddelet OxyRBX, som de ble fortalt var en etterligning av EPO. Men som egentlig bare var ufarlig saltvannsoppløsning.
«Da jeg begynte å ta preparatet, merket jeg at jeg løftet tyngre på styrketrening, og jeg følte meg også mindre sliten når jeg løp.» (Fra intervju med Testperson 1)
Med tulledopet opplevde de at de kunne ta i hardere uten å bli slitne, de restituerte seg raskere og de ble mer motivert til å øke innsatsen. Men effekten var tydelig målbar på idrettsbanen også.
– Deltakerne fullførte de tre kilometerne 1,2 prosent raskere etter at de hadde fått placebo, skriver Ramzy Ross ved University of Glasgow i en e-post til forskning.no.
Det tilsvarer nesten 10 sekunder fortere på en 3000 meter for de som i en uke hadde fått sine daglige sprøyter med OxyRBX. De som ikke fikk dopingmiddelet løp også fortere, men under to sekunder fortere enn da de ble testet før eksperimentet begynte.
OL-medalje?
Løperne i eksperimentet var ikke på eliteutøvere, men deltok i konkurranser på nasjonalt nivå i Storbritannia. De hadde en gjennomsnittlig personlig rekord på litt over 39 minutter på 10 000 meter.
«Føler meg veldig bra. Dopingen har en effekt. Føles som om jeg er mer klar for det, særlig siden det er konkurranse i morgen.» (Fra dagboka til Testperson 4)
Studien gir ikke svar på hvilke utslag placebodoping kan gi for eliteutøvere, men Ross setter resultatene inn i en toppidrettssammenheng:
– Under OL i London i 2012 var forskjellen mellom gullmedaljen og fjerdeplassen under én prosent i alle løpsøvelser fra 1500 meter til 10 000 meter, både for menn og for kvinner.
Han understreker at selv om forbedringen var betydelig, så er det mindre enn den man kan regne med ved å bruke virkelig EPO. Glasgow-forskerne anslår denne effekten til i underkant av fem prosent for friidrettsløpere. Noe som ville betydd nesten 40 sekunder for deltakerne i studien.
Raskt ut fra start
Ramzy Ross.
Før forsøkene startet, gjennomførte deltakerne hver sin 3000 meter, alene på en innendørs løpebane. Deretter løp de konkurranser med symbolske pengepremier i grupper på 7–8 løpere, der de som var best i de innledende testene måtte starte tilsvarende senere. Halvparten av løperne i hvert heat kom rett fra en uke på OxyRBX, mens den andre halvparten fikk være «dopet» da konkurransen ble gjentatt et par uker etterpå.
– Det var viktig for oss at forsøkene lignet mest mulig på ordentlige konkurranser. Slik sikret vi oss at resultatene reflekterer virkeligheten, i motsetning til funn vi ville gjort i laboratorieforsøk, skriver Ross til forskning.no.
«Beste løp i dag. Vet ikke hvorfor, men eneste forskjellen er preparatet, så det har muligens effekt. Pusten var bedre, utnyttet oksygen veldig bra. Musklene mer effektive, bra skyv i hvert fraspark.» (Fra dagboka til Testperson 16)
Annonse
Ross er ikke i tvil om at deltakerne ga alt, og gjorde sitt beste både for å vinne og for å oppnå best mulig tid. Studien viser i hvert fall at de gikk hardt ut fra start med OxyRBX i kroppen. Det var særlig på de første 1000 meterne at «doperne» løp fortere, selv om de også holdt et høyere nivå på de siste 2000.
Greit å bli lurt
Da deltakerne etterpå fikk vite at de var blitt lurt, reagerte de med både overraskelse og vantro. Men ingen av dem angret på at de var med.
«Med preparatet i meg tok jeg bare hardere og hardere i. Jeg var sliten hele løpet, men bare fortsatte å pushe på.» (Fra intervju med Testdeltaker 7)
Blant flere av de 11 som løp fortere etter en uke på liksomdoping, kunne forskerne heller spore en lettelse over at det var deres egen fortjeneste.
– De som forbedret seg var generelt lykkelige over at de kunne løpe fortere uten å bruke prestasjonsfremmende dopingmidler, skriver Ross til forskning.no.
Referanse:
Ross, Gray & Gill: The Effects of an Injected Placebo on Endurance Running Performanc, Medicine and science in sports and exercise, november 2014, doi: 10.1249/MSS.0000000000000584. Sammendrag
