Det er lenge siden det holdt å stille med skrukkete badebukse i jakten på svømmerekorder.

Forskere har utviklet det som per i dag går for å være “verdens raskeste svømmedrakt”, med hjelp fra fysiologi, væskemekanikk, avanserte datamodeller og NASA-eksperter.

I de olympiske sommerleker i Beijing i august, vil derfor ingen bli veldig overrasket om gullvinnere er ikledt den nyutviklede drakten LZR RACER, produsert av Speedo.

Analyserte 400 svømmere

Dr. Herve Moran, foreleser i væskemekanikk ved University of Nottingham, og fysiologiprofessor Rick Sharp ved Iowa State University, USA, utviklet nyvinningen ved Speedos “Aqualab”, der de scannet svømmebevegelsen til 400 atleter.

Målingene ble brukt til å bygge en profil av bevegelsen gjennom vannet og kartlegge områder med høy friksjon på kroppen.

Med disse funnene kunne de plassere spesielt utviklet lavfriksjons-materiale, testet av NASA, på de rette stedene på svømmedrakta.

Datamodell

I analysene brukte forskerne Computational Fluid Dynamics (CFD), en datamodell for strømningsdynamikk som brukes på en rekke felter, fra utvikling av flymotorer og legemidler til romforskning.

- Vi bruker CFD for å få en ide om hvordan overflate-drag og form-drag oppstår, sier Dr. Morvan.

Draget over en overflate avhenger av materialet som væsken flyter over, pluss de lokale strømningsforholdene.

Drakt som presser svømmeren

Form-drag oppstår når kroppen beveger seg gjennom væsken, og viser hvor det butter for å gjøre flyten gjennom vannet så strømlinjet og ubrutt som mulig.

Modellen ble brukt til å skape en maksimalt strømlinjet svømmer, ved å konstruere drakta til å fungere som et hydrodynamisk korsett.

- CFD gjorde oss i stand til å bruke draktas ?kompress-egenskaper’ til å forme kroppen så optimalt som mulig, samtidig som vi tar hensyn til svømmerens fysiologiske og biomekaniske behov, sier Herve Moran.

Den nye drakta har oppnådd 5 prosent mindre drag enn fjorårets Speedo-versjon, som bidro til 21 verdensrekorder.

Svømming til fingerspissene

Finjusteringene stoppet ikke med drakta. Datasimuleringene ga også elitesvømmerne tips om detaljer som hvordan svømmehetta eller fingrenes posisjon påvirket bevegelsen.

Teamet samarbeidet i tillegg med fysiologer for å undersøke kroppslige reaksjoner - for eksempel hvordan svømmerens hud reagerer med vannet og blir mer ru.

Men forskerne er alt i ferd med å planlegge en enda bedre drakt. Neste trinn er å inkludere “aktivt drag”, som også tar hensyn til svømmerens bevegelser i vannflaten.

“Alle superdrakters mor” vil få minimum friksjon - både over og under vannet.