Personer som lider av depresjoner, er varmere enn andre når de sover.

Derfor prøver ny antidepressiv medisin å senke kroppstemperaturen under søvn.

Ved å senke temperaturen kan man kanskje behandle depresjonen, tror forskerne.

- Tydelig forhøyet temperatur

– Man har kanskje ikke egentlig feber ved depresjon, men man har tydelig forhøyet temperatur, og det tror vi forklarer de alvorlige søvnforstyrrelsene man ser ved depresjon.

- I en ny behandlingsmetode er temperatursenkningen kanskje sentral for virkningen, sier Gordon Wildschiødtz.

Han er psykiater og ledende overlege på Oringe, det psykiatriske sykehuset i Vordingborg i Danmark.

Wildschiødtz var selv med på å foreta undersøkelsene på Rigshospitalet som allerede i 1982 fastslo at deprimerte personers kroppstemperatur under søvn gjennomsnittlig er 0,6-0,7 grader høyere enn andre menneskers.

Drømmer for mye

Kroppstemperaturen er tett forbundet med det sykliske forløpet kroppen gjennomgår under søvn, og som er i ubalanse hos deprimerte personer.

Kroppen gjennomgår under søvnen en rekke sykluser som varer om lag halvannen time. I løpet av hver av disse syklusene beveger kroppen seg mellom forskjellige faser, blant annet dyp søvn, mellomfasesøvn og drømmesøvn.

Under drømmesøvn-fasen er kroppen ute av stand til å svette og dermed regulere sin egen temperatur. Deprimerte personer befinner seg mye lengre i drømmesøvn-fasen, og derfor stiger kroppstemperaturen deres under søvnen.

For andre mennesker blir temperaturen regulert når kroppen beveger seg ned i dypsøvn-fasen. Da svetter kroppen og temperaturen faller.

Deprimerte mennesker har lite eller ingen dyp søvn som kan regulere kroppstemperaturen.

Depresjoner skal kjøles vekk

Søvnforskere prøver for tiden å finne ut om det er mulig å behandle depresjoner med metoder rettet direkte mot temperaturen, men hittil er det ikke publisert noen konkrete forskningsresultater.

Noen forskere har prøvd å kjøle ned pasienten utenfra, men det er også nye medisiner på vei på markedet, som skal senke kroppstemperaturen under søvn.

Den bruker en såkalt melatonin-agonist; altså et stoff som etterligner hormonet melatonin, som styrer kroppens døgnrytme.

Tradisjonell antidepressiv medisin virker ved å undertrykke drømmesøvnen. Noen typer fjerner den nesten helt.

Forsøk har imidlertid vist at man kan oppnå den samme antidepressive effekten ved å vekke pasientene når de beveger seg inn i drømmesøvn-fasen.

Den metoden er imidlertid ikke økonomisk bærekraftig som behandlingsform: Det er for dyrt å ha en person til å sitte og observere pasienten, for å vekke ham eller henne når drømmesøvnen begynner.

Men siden en datamaskin ved hjelp av hjernebølgeanalyse kan registrere hvilken søvnfase kroppen befinner seg i, kan man kanskje i fremtiden produsere maskiner som kan løse den oppgaven.

For eksempel måler elektroencephallografer den elektriske aktiviteten i kraniet ved hjelp av elektroder som festes på hodet.

Denne og andre lignende apparater kan kanskje kobles sammen med en mekanisme som vekker pasienten når scanneren registrerer at hjernen beveger seg inn i drømmesøvn-fasen.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.