Etter åtte timer på langs, kommer lysten straks. Strekk deg, sier lemmene, og man vrir seg i alle slags posisjoner.

Anne Louise fra Aarhus har sendt følgende spørsmål: «Jeg kunne  tenke meg å vite hvorfor man har så lyst til å strekke seg om morgenen?»

Dyr gjør det også

Professor Poul Jørgen Jennum er forskningsansvarlig på Center for Søvnmedicin på Glostrup Hospital i Danmark. Han forteller at man ikke vet sikkert hvorfor vi driver med morgenøvelsene.

– Det er antagelig rimelig enkelt. Når man strekker seg om morgenen, bidrar det til å få gang i blodsirkulasjonen. Det skjer hos nesten alle dyrearter, sier Jennum.

Hunder strekker forpotene fremover og svaier i ryggen, og selv fisker sprer og vinker med finnene når de våkner. Vi utvider også lungene med dypere pust.

Setter fart i stoffskiftet

Etter natten trenger systemet hjelp til å komme i gang igjen. Fysisk aktivitet er med på å styre døgnrytmen.

– Når vi sover, reduseres aktiviteten og den generelle metabolismen, altså stoffskiftet. Strekkøvelsene er antagelig en del av den vanlige vekkingen og døgnrytmereguleringen, sier Jennum.

Sovestilling har betydning

En annen årsak til at vi strekker oss, er at kroppen kan være stiv når man våkner om morgenen. En skikkelig morgenstrekk påvirker både nerver, sener, leddbånd og muskler.

Det forteller Peter Keller Hansen, som underviser på fysioterapeutdannelsen i Aarhus og er spesialist i trening og bevegelse.

– Hvis man for eksempel har sovet i fosterstilling, kan man forestille seg at vevet i ryggen er litt lenger, mens det er trukket litt sammen på forsiden. Det kan kanskje forklare hvorfor det er deilig å komme ut av stillingen og få strukket seg, sier han.

Det er imidlertid vanskelig å si nøyaktig hvilke strukturer som gir følelsen av velbehag når vi strekker oss.

En annen forklaring kan kanskje finnes i kryssfeltet mellom psyke og fysiologi. Å strekke seg kan ifølge Hansen ha en avspennende virkning, omtrent som når vi gjesper.

Ikke noe viktig spørsmål

Begge eksperter forteller at morgenstrekking ikke er noe veldig viktig tema i forskningsverdenen.

– Slik er det jo ofte når det ikke er det store problemet. Det er jo bare fint å strekke seg, sier Peter Keller Hansen.

Et felt som imidlertid er blitt undersøkt, er effekten av å tøye ut etter fysisk trening.

Mange tror man unngår stølhet ved å tøye ut, men det stemmer ikke.

Myteavlivning: Tøying er ikke nødvendig

– Det finnes ikke forskning som viser at tøying skulle forebygge skader, redusere stølhet eller gjøre musklene permanent lengre, slik man ofte hører, sier Peter Keller Hansen.

Når han underviser studentene sine, tar han blant annet utgangspunkt i en dansk studie som viser at tøying gjør muskler og sener lengre i kort tid, høyst en time. Deretter forsvinner effekten.

Musklene endrer seg ikke

Antagelig er årsaken til at man føler seg mer smidig hvis man jevnlig strekker ut, at man venner seg til øvelsen. Strekktoleransen blir økt, slik at det ikke føles så ubehagelig å tøye. Men muskelen endrer seg ikke rent mekanisk.

Det er altså ikke vitenskapelig grunnlag for at tøying er nødvendig hvis man dyrker idrett på fritidsnivå.

Men tøying kan føles behagelig, både om morgenen og etter trening.

– På tross av den manglende effekten kan det være en sunn aktivitet, fordi man kan øke kroppsbevisstheten og slapper av, sier Hansen.

Referanser:

«Stretching to prevent or reduce muscle soreness after exercise.» Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 7. Art. No.: CD004577. DOI: 10.1002/14651858.CD004577.pub3.

«Increasing Muscle Extensibility: A Matter of Increasing Length or Modifying Sensation?» Physical Therapy March 2010 vol. 90, doi: 10.2522/​ptj.20090012

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.