Respekt-programmet har dermed klart å bli så godt implementert at skulane sjølve klarer å oppretthalde dei gode resultata når dei skal vidareføre arbeidet på eiga hand.

Dette er gode nyheiter for Senter for åtferdsforsking ved Universitetet i Stavanger, som har utvikla programmet.

Tilegner seg strategiar

- Vi har funne at elevar ved skular som deltek i Respekt-programmet opplever mindre disiplinproblem, konsentrasjonsproblem og mobbing ikkje berre medan dei deltek i programmet, men også etterpå, seier førsteamanuensis Sigrun K. Ertesvåg ved senteret.

Saman med kollega Grete Sørensen Vaaland har ho skrive artikkelen “Prevention and Reduction of Behavioural Problems in School: An evaluation of the Respect program” som no er publisert i det vitskaplege tidsskriftet Educational Psychology.

Så langt Senter for åtferdsforsking kjenner til er dette den einaste studien i Noreg der ein evaluerer effekten av skulebaserte program over lengre tid.

- Dette tyder på at skular tilegner seg strategiar gjennom programmet som gjer dei i stand til å førebygge og redusere problemåtferd i eit lengre tidsperspektiv, seier Ertestvåg.

Han har mellom anna studert skular i Oslo som starta opp med det treårige programmet i 2002.

Effekt på ungdomstrinnet

Dei to forskarane har også funne at skular som brukar programmet oppnår reduksjon i problemåtferd også på ungdomstrinnet.

Tidlegare studiar, også norske, har vist at det er vanskelegare å oppnå resultat på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet.

- Sjølv om resultata varierer i denne studien også, ser vi at programmet gir effekt også for dei eldste elevane.

- Vi har funne at programmet har ein særleg god effekt på disiplinvanskar og konsentrasjonsvanskar, fortel Ertesvåg, som gir skryt til skulane for deira innsats i arbeidet.

Mindre disiplinvanskar

- Internasjonale studiar fortel dessutan at norske elevar har større disiplinvanskar enn elevar i land vi likar å samanlikne oss med. Med studien vår viser vi at det finst effektive tiltak mot disiplinvanskar om dei berre blir tatt i bruk, seier ho.

- I media har fleire etterlyst læraren som autoritet i undervisningssamanheng. Vi kan ikkje gå ut i frå at den einskilde lærar utan vidare veit korleis han skal oppnå dette.

- Gjennom Respekt-programmet får lærarar kunnskap som gjer dei i stand til å framstå som tydelege vaksne som set grenser for elevane, men samstundes støttar den einskilde eleven, seier Ertesvåg og held fram:

- Lærarar som framstår med autoritet vil kunne redusere førekomsten av problemåtferd som disiplinvanskar og konsentrasjonsvanskar og dei vil kunne skape gode læringsmiljø. Noko som er ein føresetnad for fagleg læring.