Nyutdannede statsvitere og psykologer og kandidater i norsk og nordisk opplever ikke at det er vanskelig å finne arbeid etter at masteroppgaven er levert. (Illustrasjonsfoto: Maskot/NTB scanpix)
Antropologer og filosofer sliter på arbeidsmarkedet
Sosialantropologer, filosofer og kunsthistorikere er blant dem som har spesielt vanskelig for å få seg en jobb som matcher utdanningen.
De aller fleste som tar en høyere grad i samfunnsvitenskapelige eller humanistiske fag, er i arbeid et halvt år etter fullført utdanning. Men noen sliter mer enn andre.
– Vi ser ganske store forskjeller mellom de ulike gruppene av humanister og samfunnsvitere, sier Jannecke Wiers-Jenssen.
Jannecke Wiers-Jenssen mener at det kan ta litt tid før samfunnsvitere og humanister finner seg en jobb som matcher utdanningen godt. (Foto: HiOA)
Hun er forsker ved NIFU og Høgskolen i Oslo og Akershus og har vært med på å skrive artikkelen ”Samfunnsviteres og humanisters overgang til arbeidsmarkedet”.
Den er basert på NIFUs kandidatundersøkelser, og publisert i siste utgave av tidsskriftet «Søkelys på arbeidslivet».
Dobbelt så mange ferdigutdannede
Det var en sterk vekst i antall studenter som studerte samfunnsvitenskapelige, humanistiske og estetiske fag i perioden 1995 til 2015.
Antallet ble nesten fordoblet på disse 20 årene.
Til tross for denne veksten har det ikke de ferdigutdannede fått større vansker med å finne seg relevant arbeid.
Men det finnes altså unntak.
Psykologer og statsvitere får lettere jobb
Blant samfunnsvitere er det spesielt sosialantropologer som har hatt vanskelig for å finne seg jobb i samsvar med utdanningen i løpet av de første seks månedene etter at de har levert mastergraden.
Det går mye lettere for psykologer, statsvitere og samfunnsøkonomer i overgangen fra utdanning til arbeid, viser analysen fra NIFU.
Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen skrev i høst en kronikk i Morgenbladet om hvorfor sosialantropologi er et viktig fag. Eriksen mener sosialantropologien er uvurderlig som dannelsesfag, spesielt i vår tid, da vi opplever at respekten og ydmykheten overfor det som er fremmed og annerledes, er på vikende front.
Norskfaget er tryggere
Blant humanistene er det særlig filosofer og kunsthistorikere som sliter med å få seg arbeid, ikke får relevant arbeid eller jobber ufrivillig deltid.
Rundt fire av ti ferdigutdannede i disse fagene strever på jobbmarkedet et halvt år etter at de har levert masteroppgaven.
Andre studier viser at de som har studert norsk og nordisk nokså enkelt finner arbeid i samsvar med utdanningen.
Annonse
Det er nemlig jobb å få i skolen. Mange av de som har studert norsk, nordisk og andre språkfag, får jobb her. Likevel har antall ferdigutdannede i norsk og nordisk gått ned, på tross av gode arbeidsmarkedsmuligheter.
Wiers-Jenssen mener at koblingen mellom skolen og humaniora lenge har vært litt svak.
– Mange som studerer humanistiske fag, har ikke tenkt på skolen som en mulighet, sier hun til forskning.no.
Samfunnsvitenskap og humanistiske fag er typiske generalistutdanninger hvor det ikke er åpenbart hvilket yrke du utdanner seg til når du studerer. Det kan derfor ta litt tid før du finner deg en jobb som passer utdanningen din, mener Wiers-Jenssen.
Undersøkelser som er gjort noen år etter fullført utdanning viser derimot lavere arbeidsledighet og bedre match mellom jobb og utdanning, forteller hun.
Likevel skiller noen av de humanistiske utdanningene seg negativt ut, også på lang sikt.
Nesten 20 prosent strevde med jobb etter tre år, viser en undersøkelse blant utvalgte kandidater som ble ferdige våren 2010. Dette er tre ganger flere enn andre med mastergrad.
Studentene følger lysten
Tidligere i høst la Wiers-Jenssen fra rapporten “Humanister i arbeid”. Da sa hun til Klassekampen at det kan være at vi utdanner for mange humanister i noen fag i Norge. Men når det gjelder språkfag er situasjonen motsatt. Der utdanner vi for få.
Det kommer også tydelig fram i rapporten. Den viser at fag som norsk og engelsk har fått færre mastergradskandidater i løpet av de siste 20 åra. Samtidig har det vært en sterk vekst av kandidater innenfor kulturfag som filosofi og litteraturvitenskap.
Annonse
Det skjer til tross for at det nettopp er språkfagene som har det beste arbeidsmarkedet.
– Det er et paradoks og handler nok om at mange unge studenter først og fremst velger fag de har mest lyst til å studere. Det gjør nok at tanker omkring eventuelle muligheter på arbeidsmarkedet kommer litt i bakgrunnen, sier Wiers-Jenssen til Klassekampen.
