Stortinget har vedtatt å øke skogvernet, men få områder er i dag vernet som følge av skogbrann.

Nyere kunnskap om historisk brannregime i Norge og om viktigheten av skogbrann som økologisk faktor, gjør det aktuelt å vurdere brannrammede skogområder for et eventuelt skogvern.

To områder

To områder på henholdsvis 7,4 (Myklandsvatna-Ålekjerrheia) og 3,5 kvadratkilometer (Jurdalsknuten) i brannområdet i Mykland i Froland kommune er fra skogeierne tilbudt vernemyndighetene gjennom ordningen med frivillig vern.

En gruppe forskere er kommet til at verneverdien for de to områdene til sammen vurderes som nasjonalt verdifull.

Dette begrunnes med at nesten ingen nylig brente områder er vernet i Norge, og at brannen vil generere store mengder død ved av furu, noe som er mangelvare i regionen.

Dette vil favorisere mange vedlevende arter i tiden framover, spesielt en rekke branntilknyttede sopp- og insektarter. I kjerneområder med gammel eikeskog, andre typer edellauvskog og ospeskog, forventes antall sjeldne og spesialiserte arter å øke.

Rødlistede arter

Selv om store deler av områdene består av relativt artsfattig furuskog, finnes også oaser av rikere, sjeldne skogtyper i sprekkedaler og sørvendte bergskrenter.

De viktigste naturkvalitetene før brannen finnes i disse kjerneområdene, med blant annet gammel eikeskog, annen edellauvskog og ospeskog.

Størst verdi knytter det seg til utposter av den gamle eikeskogen, der det blant annet er registrert eikekjemper med diametre på mer enn 60 cm.

I et av disse kjerneområdene er det funnet 10 arter som står på den norske Rødlista over sjeldne og truete arter.

Bakgrunn:

Oppdraget om å foreta en vurdering av verneverdiene og av brannhistorie og skoghistorien ble i sommer gitt til Skog og landskap av Direktoratet for naturforvaltning (DN). Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Skogfaglig Rådgiving bidro ved utarbeidelsen av rapporten.