Minst 338 mennesker ble begravet i en hule i Spania for 5.000 til 5.400 år siden. 78 av skjelettene hadde merker etter vold.
Minst 338 mennesker ble begravet i en hule i Spania for 5.000 til 5.400 år siden. 78 av skjelettene hadde merker etter vold.

Skjeletter i 5.000 år gammel massegrav kan være et av de eldste sporene etter krig i Europa

Forskere mener massegraven i Spania peker mot en konflikt som pågikk over lengre tid.

Spanske forskere mener å ha avdekket et av de tidligste sporene etter krigføring i en større skala i Europa. Det presenteres i en ny studie i tidsskriftet Scientific Reports. 

Forskerne har analysert skjeletter i en massegrav fra yngre steinalder på nytt. 

De oppdaget flere skjelettskader enn tidligere som er forenelig med vold. 

Massegraven er mellom 5.000 og 5.400 år gammel og ble funnet i en hule i Rioja Alavesa-regionen i Spania. Den inneholdt minst 338 individer. 

Menneskene levde i yngre steinalder, da folk gikk fra å leve som jegere og samlere til å danne i bondesamfunn. 

Mindre voldelige konflikter mellom nabo-grupper kan være så gamle som menneskeheten, skriver forskerne i studien. Mer organisert krigføring i større skala ser ut til å ha kommet etter skiftet til jordbruk som begynte for rundt 10.000 år siden.

Da var flere folk samlet på mindre områder og det ble viktigere å beskytte eiendommer og ressurser.

Flest menn og gutter

Tidlidligere forskning har pekt mot at voldelige konflikter i yngre steinalder bestod av korte plyndringer der små grupper på 20 til 30 mennesker deltok, ifølge en pressemelding om studien

Krigføring i større skala i Europa er antatt å ha oppstått senere, i bronsealderen. 

Skjelettene i den nye studien ble gravd ut fra en hule i starten av 1990-tallet. Blant de flere hundre individene var det en overvekt på av menn og gutter, 70 prosent.

Levningene lå hulter til bulter og ble funnet sammen med blant annet steinkniver og flere titalls pilspisser av flint.

Graven ble først foreslått å være bevis for en massakre. Forskere har for eksempel tidligere funnet spor etter en 7.000 år gammel massakre i Tyskland, der 26 barn og voksne fra en tidlig jordbrukskultur ble drept. 

Forskerne bak den nye studien, mener at massegraven i Spania peker mot en konflikt som pågikk over lengre tid. 

Levningene som er studert i den nye studien ble funnet i hulen San Juan ante Portam Latinam i Spania.
Levningene som er studert i den nye studien ble funnet i hulen San Juan ante Portam Latinam i Spania.

Mange hodeskader

Den nye analysen av skjelettene avslørte en rekke skader som ikke var dokumentert tidligere. 

Det ble funnet 107 hodeskader totalt, hvorav omtrent halvparten var ferske. Det vil si at de ikke hadde ikke grodd fordi personen døde med skadene. 

De fleste skadene ser ut til å være laget av en butt gjenstand, som en klubbe.

Forskerne fant også skader som tyder på at folk har beskyttet seg mot piler og stikk med armene.

Totalt hadde 78 av de 338 døde tegn på å ha blitt utsatt for vold. 

Tallet kan ha vært høyere i virkeligheten, skriver forskerne.

Flere av de gravlagte kan nemlig ha hatt skader i bløtvevet som ikke er synlig på skjelettet. 

Eksemer på ikke-helede skader på hodeskaller fra graven.
Eksemer på ikke-helede skader på hodeskaller fra graven.

Forsvarte bosetningen sin? 

Antallet folk med skader er høyere enn det som typisk blir funnet i graver fra denne tiden, skriver forskerne. 

Mange helede skader fra vold kan tyde på at konflikten pågikk over lengre tid, i måneder eller år, mener de. 

Det var flest menn i graven og også flest menn med skader, men det ble også funnet kvinner og barn i massegraven. 

En større konflikt 

Det er også funnet skjeletter med skader fra vold i andre graver fra området på samme tid, skriver forskerne. Sammen med tegn på dårlig ernæring hos noen av de døde støtter dette et bilde av organisert vold mellom rivaliserende samfunn, skriver forskerne i konklusjonen. 

Det er uklart hva som var årsaken til volden, skriver forskerne. Det er funnet forskjellige gravtradisjoner fra området i denne perioden, noe som kan tyde på kulturforskjeller mellom grupper. Det er mulig at ulik tro og livsstil ble en kilde til spenning og konflikt. 

Forskerne skriver at de heller mot at det kan ha vært intern uro, for de ser ingen tegn til innvandring i DNA-analysene. 

Nokså vanlig med kollektive begravelser

Knut Ivar Austvoll er førsteamanuensis i arkeologi ved Universitetet i Oslo og deltar blant annet i en forskningsgruppe om vold i historien. 

Han sier at det som er interessant og overraskende ved den nye artikkelen, er omfanget av skjelettskader som presenteres. 

Likevel er han ikke helt overbevist om at dette tyder på storskala krigføring i yngre steinalder. 

Dateringen er såpass lite presis at vi ikke vet om personene ble gravlagt innenfor et kort tidsrom eller over flere hundre år. 

– Dette er en periode hvor det er ganske vanlig med kollektive begravelser. Generasjon på generasjon blir gravlagt på samme sted, sier Austvoll. 

– Jeg vil være litt forsiktig med å si at dette er storskala konflikt. Men det er helt tydelig at det har skjedd noe her som ikke var hyggelig.

Knut Ivar Austvoll er førsteamanuensis i arkeologi ved Universitetet i Oslo.
Knut Ivar Austvoll er førsteamanuensis i arkeologi ved Universitetet i Oslo.

Hadde ikke spesialiserte krigsvåpen

Rundt om i Europa er det funnet lignende beviser for konflikter mellom mindre grupper i denne perioden, forteller Austvoll. Det finnes altså flere massegraver med spor etter ganske voldelige hendelser.

– Men vi skal være forsiktige med å presentere dette som en voldelig periode. Det er snakk om en håndfull steder der man har bevis på dette. 

I yngre steinalder levde folk i mindre bondesamfunn, som antagelig var nokså flate i strukturen. Folk hadde altså ganske lik status. 

– Man har ikke spesialiserte krigsvåpen. Det er en kollektiv mentalitet.

– Det folk kanskje vil stille spørsmål ved med artikkelen, er hvor storskala folk klarte å organisere seg i denne perioden. 

Men et par hundre år etter hendelsen i Spania, skjer det en interessant endring. 

Krigeren opphøyes

Nye grupper kommer inn i Europa fra øst og fra de russiske steppene. I det genetiske materialet ser forskere en endring over hele kontinentet. Dette utvikler seg det som kalles den snorkeramiske kulturen.

– Da får vi individuelle gravlegginger med et tydelig skille mellom kjønn i grav. Vi får det vi kaller stridsøkser, selv om bruken er omdiskutert, sier Austvoll. 

Endringen tyder på en større grad av krigermentalitet. Dette forsvinner ikke, men bygger seg opp og blir bare tydeligere videre i historien, sier Austvoll. 

Senere kommer klokkebegerkulturen rundt år 2.800 f.Kr. Den ser ut til å ha oppstått i Spania og spredde seg langs vestkysten av Europa. 

–  De har metalldolker, pilspisser, håndleddbeskyttere og litt senere tar de i bruk hesten. De er gravlagt i flotte graver. Her er det en ideologi og en krigeridentitet som kommer tydelig fram. 

Dette skjer et par hundre år før bronsealderen, som begynte rundt år 2.300 f.Kr. i Sentral-Europa.

Referanse: 

Teresa Fernández-Crespo, Javier Ordoño, Francisco Etxeberria, Lourdes Herrasti, Ángel Armendariz, José I. Vegas & Rick J. Schulting: «Large-scale violence in Late Neolithic Western Europe based on expanded skeletal evidence from San Juan ante Portam Latinam», Scientific Reports, 2. november 2023. 

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS