Vil ha religion inn i debatten

Abort. Aktiv dødshjelp. Bioteknologi og forskning på embryo. Temaer som er vanskelige nok i seg selv uten at religiøse hensyn også skal blandes inn, hevder mange.

Legen og filosofen Søren Holm mener det burde være motsatt.

– Man kan ikke ha en debatt hvor man fullstendig utelukker ståstedet og meningene til den ene parten, sier Holm, som er forskningsprofessor i bioetikk ved Cardiff Law School og professor II i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

På årets første seminar om Naturvitenskap og filosofi tok han til orde for at religiøse verdenssyn bør behandles på lik linje med for eksempel kommunisme eller liberalisme.

– Ateistene inntar ofte synet ”hvorfor skal vi høre på deg bare fordi du har en usynlig venn?”. Selv om det ikke er noen grunn til å legge spesiell vekt på hva for eksempel erkebiskopen av Canterbury mener, har disse argumentene likevel en rolle å spille. Det blir feil om ett verdenssyn, eller én metafysisk posisjon skal få fortrinn, mener Holm.

Møtestedet

– Men vil det være rom for kompromiss mellom religiøse og ateister? Begge mener jo at hele fundamentet til motstanderen er feil?

– Sett at man skal diskutere hva som gjør at det er galt å drepe. Argumentet til religiøse mennesker er ofte ikke så enkelt som ”De ti bud sier at man ikke må slå i hjel”. Religiøse tradisjoner har utviklet filosofiske argumenter for under hvilke omstendigheter det er galt å slå i hjel. De refererer ikke nødvendigvis til Guds eksistens på noen måte. På samme måte er ikke ateisme en nødvendig forutsetning for argumentene til den ateistiske siden av debatten.

Holm mener at de som mener religiøse argumenter bør holdes utenfor debatten, ofte tegner en karikatur av religionen.

– De unngår forskjellen mellom det som ifølge religionen er forbudt, og det som bare er umoralsk. Ofte blir religiøse argumenter bare presentert som det førstnevnte av motstanderne, selv om det finnes nyanser.

”Usynlige venner” ikke eksludert

Ikke minst mener han at de som krever en debatt helt fri for religiøse argumenter, undervurderer hvor vanskelig det kan være å fri seg helt fra verdenssynet sitt når man argumenterer.

Om det verdenssynet inneholder en ”usynlig venn”, som ateisten Richard Dawkins kaller det, bør ikke det utelukke synspunktet fra debatten.

– Om vi går ut fra at religiøse argumenter ikke har en plass i debatten, får vi en debatt på falske premisser. Om man er religiøs og motstander av assistert selvmord, må man fremføre sekulære argumenter som man ikke nødvendigvis kan gå god for, men som man vet vil være effektive.

- Det vil gi en ærligere debatt om man kan si hva som er den egentlige grunnen til at man argumenterer slik man gjør, mener Holm.

Norge i særstilling

I Europa har religionens rolle i offentlig debatt stort sett blitt begrenset til bioetikk og familie; områder som tradisjonelt har vært religiøst regulert i form av reproduksjon og familie, liv og død.

Holm har sittet i regjeringsoppnevnte etiske råd i både Danmark og Storbritannia, og har fulgt debatten om bioetikk og religion slik den har foregått i USA, England, Tyskland og Norge.

Han mener Norge skiller seg klart ut ved at vi har et helkristent parti som KrF. På tross av at det finnes partier som Kristendemokratiske Union i Tyskland, så er det ikke kristent på samme måte som KrF er i Norge.

– I Norge kan det merkes spesielt på bioetikken. Når KrF er i regjering, blir det ført en konservativ politikk på dette området, mens når de ikke sitter i regjering, virker det som om de andre partiene vil føre en symbolpolitikk som er mye mer liberal.

- En slik vingling blir et problem fordi man ikke tar hensyn til hvor kompliserte problemene egentlig er, mener Holm, som etterlyser en helhetlig og konstruktiv debatt der alle sider får være med.