Atomulykken som inntraff 26. april 1986, er den største gjennom tidene. Området rundt Tsjernobyl, i det som nå er Ukraina, ble ubeboelig for mennesker.

Nå overraskes forskere av det de ser i områdene rundt det gamle kjernekraftanlegget.

– Det biologiske mangfoldet i Tsjernobyl er større enn noen gang, sier professor Brit Salbu ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

– Vi ventet mye større miljøkonsekvenser. De første ukene etter ulykken så vi død på planter og dyr. Det neste året opplevde vi at plantene vokste ut av normale dimensjoner. Vi så furutrær med 15 centimeter lange nåler og andre trær med enorme blader.

Celler i vekst påvirkes av stråling, forteller Salbu. I de første månedene etter ulykken fødte kyr i området døde kalver eller kalver med dvergvekst.

– Men de påfølgende årene har vi ikke sett noe av dette. Vi har tvert imot sett et rikt dyre- og planteliv.

• Les også: Tiden står stille i Tsjernobyl

Evakuerte 340 000 mennesker

Årsaken til det store mangfoldet er at menneskene flytta. Strålefaren var for høy. Rundt Tsjernobyl er det fremdeles en sikkerhetssone i en radius på 30 kilometer.

Nå har byen og områdene rundt Tsjernobyl grodd igjen.

– Det er som et naturreservat, sier forsker Lavrans Skuterud ved Statens strålevern.

– Vi ser det samme i Fukushima etter ulykken der i 2011. En art flytter ut og gir rom for andre.

I Tsjernobyl ble det i fjor for første gang på 100 år registrert brunbjørn.

Ulv og villsvin trives, og det finnes store populasjoner av fugler. Men det er vanskelig å påvise effekter av strålingen på dyrene. Både fordi deler av området de lever i er mindre forurenset, og fordi de må ha lang levetid til å utvikle kreft, ifølge Skuterud.

Mindre skader enn ventet

Brit Salbu har sett liknede ting skje ved andre atomanlegg.

– Ved Stalins første atomanlegg i Majak i Ural slapp man det radioaktive avfallet rett ut i en lukket innsjø i nærheten. Da jeg besøkte stedet 50 år etter, fisket vi store gjedder i den samme sjøen, forteller Salbu.

Fiskene var fulle av det radioaktive stoffet strontium-90. Det brøt med forestillingene om at denne radioaktiviteten ville hindre reproduksjon.

Det kan se ut som om miljøskadene etter Tsjernobyl-katastrofen er mindre enn forskerne trodde de ville bli. Det samme gjelder helseskadene på mennesker, sier Brit Salbu. Cirka 7000 mennesker fikk skjoldbruskkjertelkreft, 15 døde av det.

• Les også: Forsegler Tsjernobyl-kraftverk med giganthall

– Vi har for lite kunnskap om hvordan naturen tilpasser seg et strålingsmiljø. Organismers tilpasningsevne er kanskje større enn vi tror, sier hun.

– Ville du spist gjedda fra den radioaktive sjøen?

– Nei, det ville jeg ikke.