«Drop down and give me twenty!»

Den setningen går igjen i utallige amerikanske krigsfilmer når en gjenstridig menig skal settes på plass og trenes opp til å bli en god soldat.

Men som følge av en stigende selvmordsrate blant soldatene etter 11. september 2001 har det gått opp for lederne av det amerikanske forsvaret at det ikke er nok med armbøyninger hvis krigene skal vinnes. Også sinnet trenger trening.

«Mind fitness»

Militæret mener at mindfulnessmeditasjon – eller mind fitness, som de kaller det – er løsningen. Treningen består blant annet av meditasjons- og pusteøvelser som skal hjelpe soldatene med å reagere mer hensiktsmessig i pressede situasjoner. De skal lære å stoppe opp og overveie mulighetene sine før de handler.

Den danske ph.d.-studenten Sita Ramchandra Kotnis fra Aarhus universitet har undersøkt om det faktisk virker. Hun har fått en sjelden tillatelse til å komme seg inn i Pentagons ellers så lukkede systemer.

– Jeg undersøker om mindfulnesstrening kan bygge opp et “mentalt skjold” hos soldater som gjennomgår en langvarig utstasjonering under ekstreme forhold. Og det ser ut til å stemme, selv om metodene kan minne om hjernevask, sier hun.

Foreløpige resultater er positive

En av de studiene Kotnis har undersøkt kalles «STRONG». Den ble startet i 2010 og skal fortsette frem til 2014. Studien omfatter i alt 500 amerikanske soldater – fra blant annet infanteri, kavaleri og feltartilleri – før utstasjonering i Afghanistan.

• Les mer: Slik forsker militæret på mindfulness

Forskerne bak studien har ikke publisert resultatene sine ennå, men har et positivt inntrykk. Det stemmer med inntrykket Kotnis har fått gjennom etnografisk feltarbeid, blant annet intervjuer med forskere og soldater.

– De soldatene jeg har snakket med, er med ganske få unntak enige om at mindfulnesstreningen virker. De forteller at det har styrket dem, og at treningen har vært en stor befrielse. Faktisk har den endret livet deres, forklarer hun.

En av soldatene fra artilleriet, Harris, fortalte for eksempel at han følte han hadde blitt mye bedre til å fokusere på det han holdt på med.

– Jeg er sikker på at dette blir nyttig under utstasjoneringen, sa han.

En soldat fra kavaleriet, Smith, forklarte at han ikke ble like sint og frustrert i pressede situasjoner.

– Nå kan jeg se meg selv utenfra og velge den beste måten å reagere på, fortalte han.

Passer med tidligere studier

Kotnis har også intervjuet soldater som deltok i en annen studie – og her var beskjeden den samme.

Generelt framhevet soldatene bedre konsentrasjonsevne, bedre prestasjoner og lavere stressnivå. Dessuten var de blitt flinkere til å håndtere sosiale relasjoner og styre temperamentet sitt overfor koner, barn og venner.

En marinesoldat sa for eksempel:

– Jeg synes treningen har gitt meg utrolig mye, og jeg er dypt takknemlig. Jeg føler virkelig at jeg har inntatt førersetet i mitt eget liv. Jeg er i dag langt sterkere og mer handlekraftig enn jeg noensinne trodde var mulig. Møtet med mindfulness har helt klart reddet ekteskapet mitt, og jeg ser positivt på framtiden.

McCartney, en annen marinesoldat, mente at mind fitness burde være en obligatorisk del av opplæringen til alle soldater.

– Livet mitt har endret seg siden jeg begynte å praktisere mindfulness. Jeg har blitt en bedre soldat, men også et bedre menneske, sa han.

Hvor går grensen til hjernevask?

Likevel er det problemer med slike programmer, mener Sita Kotnis. Mindfulness er tross alt en måte å manipulere soldatenes sinn.

– Når militæret forklarer hensiktene sine, er det vanskelig å ha noe imot slike programmer. Men man kan spørre seg hvor langt det egentlig er fra mind fitness til hjernevask, sier hun.

– Man kan påstå at militæret bruker mindfulness til å manipulere soldatenes sjel, filosoferer hun.

Føler seg ikke hjernevasket

Soldatene selv opplever ikke mindfulness som problematisk. De merker at metodene utvider mulighetene deres og gjør dem i stand til å treffe fullt ut bevisste valg, forklarer Kotnis. Hun er derfor overbevist om at militæret kan bruke treningen til å skape bedre soldater med færre problemer med posttraumatisk stress og selvmord.

Men opplæringen kan også få andre og mer langsiktige effekter, mener hun.

– Kanskje det kan føre til mer selvinnsikt og en ny forståelse for den rollen man spiller i samfunnet. Bedre dømmekraft gjør folk mer bevisst omkring det man foretar seg. Og hva gjør det med en person? Til syvende og sist kan det ende med at soldatene ikke vil trykke på avtrekkeren eller ikke vil gå til krig – men det er selvfølgelig bare et tankeeksperiment, sier Kotnis.

Sita Kotnis holder på å legge siste hånd på avhandlingen sin, som hun skal forsvare sommeren 2012.

____________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Referanse:

Examining the Protective Effects of Mindfulness Training on Working Memory Capacity and Affective Experience, DOI: 10.1037/a0018438