Kan man kjenne igjen en homoseksuell som står på hodet?

Registrerer man ubevisst om man står overfor en homofil eller lesbisk person? Og spiller det noen rolle om personen står på hodet? Det ville to amerikanske psykologer undersøke.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Når vi ser et ansikt snudd på hodet, er det vanskeligere å lese av ansiktets form, samt avstander mellom ansiktets forskjellige deler. Det får oss til å fokusere på de viktigste ansiktstrekkene, som øyne, øyenbryn, nese og munn, ifølge forskere. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Når vi ser et ansikt snudd på hodet, er det vanskeligere å lese av ansiktets form, samt avstander mellom ansiktets forskjellige deler. Det får oss til å fokusere på de viktigste ansiktstrekkene, som øyne, øyenbryn, nese og munn, ifølge forskere. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Hva kan man egentlig lese av et ansikt? Er et raskt glimt av en person nok til å avgjøre personens seksuelle orientering? Og er det lettere å gjenkjenne en lesbisk kvinne enn en homofil mann?

Disse spørsmålene er blitt undersøkt av psykologene Joshua Tabak fra University of Washington i Seattle og Vivian Zayas fra Cornell University i New York.

De satte folk til å se på bilder av ansikter i fem hundredeler av et sekund – omkring en tredjedel av den tiden det tar å blunke – og deretter bedømme om de hadde sett en heteroseksuell eller en homoseksuell person.

Ut med skjegg og hår

I forsøket ble 129 universitetsstudenter bedt om å se på 96 fotografier av unge menn og kvinner. På halvparten av bildene tilhørte ansiktet en heteroseksuell, på den andre halvparten en homoseksuell.

Bilder av personer med skjegg, briller, make-up eller piercinger var fjernet. Forskerne skar dessuten av håret og ørene, slik at de kunne være sikre på at det bare var ansiktet som ble bedømt.

Vist i et glimt

Hvert ansikt ble bare presentert i 50 millisekunder. På den måten sikret forskerne seg at ansiktet ble oppfattet ubevisst og ikke bevisst.

Etter hvert fotografi skulle forsøkspersonene så raskt mulig angi om de hadde sett en homoseksell eller heteroseksuell person.

Hvis man går ut fra at det er umulig å se forskjell på en homoseksuell og en heteroseksuell person, burde man gjette riktig i 50 prosent av tilfellene. Faktisk var nøyaktigheten 65 prosent for kvinner og 57 prosent for menn.

Resultatet er dermed det forskerne kaller «statistisk signifikant» – det er mer enn 99,9 prosent sikkert at man faktisk kan se forskjell.

Også opp ned

Ansiktsform og selve avstanden mellom de forskjellige ansiktstrekkene spiller også en rolle for vår oppfatning av seksualitet, sier forskerne, som imidlertid ikke vet hva «homotrekk» egentlig er. (Foto: Colourbox)
Ansiktsform og selve avstanden mellom de forskjellige ansiktstrekkene spiller også en rolle for vår oppfatning av seksualitet, sier forskerne, som imidlertid ikke vet hva «homotrekk» egentlig er. (Foto: Colourbox)

For å finne ut hva det er som røper vår seksuelle legning, gjentok forskerne forsøket med bilder som var snudd opp-ned.

Når vi ser et ansikt snudd på hodet, kan vi fremdeles gjenkjenne de viktigste ansiktstrekkene, mens det er vanskeligere å lese av formen på ansiktet og avstanden mellom delene.

Likevel var det mulig å skille etter seksuell legning.

For kvinner falt treffsikkerheten til 61 prosent, mens tallet var 53 prosent for mennene – altså fremdeles bedre enn tilfeldig.

Innebygget «homodetektor»

Resultatet viser ifølge forskerne at vi ubevisst er temmelig flinke til å identifisere en homoseksuell person basert på de viktigste ansiktstrekkene, men at vi er enda flinkere hvis vi får med hele ansiktet.

Vi har altså en innebygget «homodetektor», og det er jo ganske praktisk hvis vi er på jakt etter en partner.

Undersøkelsen viser ikke hvilke ansiktstrekk det er vi bruker og heller ikke hvorfor noen er flinkere til å gjette enn andre.

Referanse:

The Roles of Featural and Configural Face Processing in Snap Judgments of Sexual Orientation, PLoS ONE, doi:10.1371/journal.pone.0036671

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS