Forskerne har lenge ment at folk som kjøper aksjer oppfører seg omtrent som ungdommene i 9. klasse: Hvis noen først har fått seg moonboots, vil alle de andre også ha, uansett hvor stygge støvlene er.

På børsen skal dette fenomenet kunne resultere i at prisene på populære aksjer plutselig braser rett igjennom taket, og at aksjonærene betaler alt for mye for herligheten.

Men da tyske og engelske forskere undersøkte rundt 6500 forsøksaksjonærer, viste det seg at virkeligheten ikke ser ut til å stemme helt med antagelsene. Kjøperne var nemlig langt fra sauer som lot seg (for)føre av flokken.

Særlig ikke psykologene. Psykologene var faktisk spesielt troende til å vandre sine egne veier, og resultatet var at de håvet inn tre ganger så mye stål som økonomer, fysikere og andre strateger.

Høyt spill

Forsøket ble gjennomført av et tungt team av eksperter, med økonomer fra the Bank of England, forskere fra Universitetene i Heidelberg og Bonn og konsulenter fra McKinsey. Og målet var å studere oppførselen til rundt 6500 deltagere i et aksjeorientert internettspill.

Alle deltagerne fikk muligheten til å satse på to ulike aksjer, hvor den ene var en vinner og den andre en flopp.

Før spillerne skulle treffe det viktige valget, fikk de et dårlig eller godt tips av en finansperson. I tillegg var det mulig å se hva de tidligere deltagerne hadde satset på. Aksjene som ble kjøpt økte i verdi, og kunne på den måten stige til himmels uten egentlig å være verdt noe særlig.

For å forsikre seg om at deltagerne tok øvelsen på alvor, opererte forskerne med ekte og betydelige premier på opp mot 11 000 Euro, altså nesten 90 000 kroner.

Men ble forsøksaksjonærene forvandlet til en flokk fjetrede fe, som stimlet sammen om den populære aksjen?

Niks.

Ingen flokk

Forskerne fant ingen tegn til flokkinstinkt i løpet av forsøket. Tvert imot så det ut til at noen av deltagerne bestemte seg for ikke å kjøpe aksjer som var for populære.

Dette gjaldt særlig psykologene, som så ut til å være temmelig skeptiske til allmuens vurderinger. De avskrev gjerne oppstyret som en psykologisk effekt, og vurderte de omsvermete aksjene som overprisede.

- De hadde en tendens til å la være å velge en aksje, akkurat da mange andre spillere hadde kjøpt den, sier Andreas Roider fra Universitetet i Bonn i en pressemelding.

Fysikere, matematikere og økonomer så derimot ut til å stole mer på andre deltageres rasjonelle vurderingsevne. Det fikk de svi for.

Det viste seg nemlig at psykologenes skepsis var enormt fruktbar, og førte generelt til en merkbart større suksess på aksjemarkedet. I børsspillet tjente psykologene gjennomsnittlig tre ganger så mye som både økonomer og fysikere.

Men betyr dette at virkelige aksjonærer motvirker hverandre, og slik stabiliserer markedet?

Ikke nødvendigvis. Det er også mulig at aksjonærene faktisk aldri har fulgt hverandre, men derimot får den samme glupe ideen samtidig, for eksempel etter å ha mottatt ny og viktig informasjon om aksjen i ilden.

I så fall kan man kanskje si at sauen er integrert i selve kalkuleringsverktøyet?

Referanse:

M. Drehmann, J. Oechssler & A. Roider, Herding and Contrarian Behavior in Financial Markets: An Internet Experiment, American Economic Review, 95 (2005) 1403-1426.