Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Derfor stemte så mange ved årets stortingsvalg

Årets valg hadde høyere valgdeltakelse enn på mange år.

I overkant av tre millioner velgere stemte ved årets valg. Her er Simen Velle og Tor Mikkel Wara under Fremskrittspartiets valgvake på Hotel Bristol.

(Foto: Cornelius Poppe / NTB)

Marte Dæhlen Marte Dæhlen Marte Dæhlen Journalist

Publisert 10.09.2025 - 00:01

– Det ser ut til å bli en ganske høy valgdeltakelse i år, slår også Jo Saglie fast, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Tallene viser at nesten 79 prosent av de som kan stemme, gjorde det.

Saglie tror dette først og fremst skyldes to ting:

At det har vært jevnt mellom blokkene, og at det har vært mange partier som har kjempet for å komme over sperregrensen.

– Alt dette har bidratt til at velgerne har fått en oppfatning om at stemmen deres er med på å telle, sier Saglie.

– Dette har også gjort at politikerne har hatt ekstra god grunn til å mobilisere så mange som mulig.

De som stemmer når det er viktig

Det er mange som føler at det er en borgerplikt å stemme, ifølge Saglie. Det er mye som skal til for at disse holder seg hjemme på valgdagen.

Men så har du de som stemmer først når de oppfatter at det er viktig.

Kanskje har folk tenkt at politikk har vært ekstra viktig i år?

Saglie mener vi ikke bør overdrive valgdeltakelsen helt.

– Økningen er ikke veldig voldsom, påpeker han.

Hvis vi ser på valgdeltakelsene siden 1990-tallet, har den ligget ganske stabil på mellom 76 og 78 prosent. I fjor var den 77 prosent.

Kanskje vil den krype opp til 79 prosent i år etter at de siste stemmene er talt inn.

Mest lest

Store forskjeller

Det er altså omtrent 80 prosent av oss som kan stemme, som faktisk har gjort det i år.

Men hva med resten?

Her er det store forskjeller.

Velgere med høy utdanning og inntekt stemmer oftere enn de med lav utdanning og inntekt. Folk med innvandrerbakgrunn stemmer sjeldnere enn de uten.

Det er altså en sammenheng mellom det å delta i valg og hvilken såkalt sosiodemografisk og økonomiske bakgrunn du har.

Også snakk om selvtillit

Forskningen har også vist en sammenheng mellom det å delta i valg og ha kunnskap om politikk og det politiske systemet, ifølge Signe Bock Segaard, som hun skrev om i et innlegg på Kommunal Rapport i fjor.

Han du mye politisk kunnskap og selvtillit er sannsynligheten for at du stemmer større enn hvis du ikke har det.

– Dette skaper en ulikhet i politisk innflytelse. De som lar være å stemme, får ikke vært med på å påvirke hvem som skal bestemme i Norge, sier Jo Saglie.

Jo Saglie er forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Påvirket av foreldre og skole

Hvor gammel du er, har også noe å si om du deltar i valg. Unge folk stemmer sjeldnere enn eldre folk.

Faktisk er valgdeltakelsen rimelig høy blant 18-åringer, ifølge Saglie. Men når de unge flytter hjemmefra og ikke lenger går på skole, faller deltagelsen.

– Når de fremdeles bor hjemme, blir de mobilisert av både foreldre og skole.

Etter hvert går valgdeltakelsen gradvis oppover fra tjueårene og mot trettiårene.

Taktisk stemmegivning er det nye

Noe av det som fikk ekstra mye oppmerksomhet ved årets valg, var taktisk stemmegivning.

Saglie tror dette har hatt noe å si for valgdeltakelsen.

Både KrF og MDG kom over sperregrensen, mens Venstre gikk under.

– Sannsynligvis har Venstre og MDG kjempet om mange av de samme stemmene, sier Saglie.

I valgkampen

Taktisk stemmegivning er ikke noe nytt i Norge.

Det som virker nytt, er måten taktikken har blitt brukt av partiene i forkant av valget.

– Jeg kan ikke huske å ha sett at partier har kjørt så hardt på taktisk stemmegivning i valgkampen som det MDG gjorde i år, sier Saglie.

Dette er ikke i utgangspunktet et problem, mener han.

Velgere vil uansett ikke stemme på et parti som ligger langt unna dem rent ideologisk.

– De legger stemmen sin der de tror den kan gjøre størst nytte, sier Saglie.

Venstre under, MDG over

Likevel ligger det en liten fare i taktisk stemming, ifølge Saglie. Vi kan ende opp med å stemme taktisk på et parti, uten at det får de konsekvensene vi tenkte.

– Ta for eksempel en Venstre-tilhenger som har stemt på MDG for å få partiet over sperregrensen fordi han ønsket å styrke miljøpartiene samlet sett, sier Saglie.

Men når færre stemte på Venstre, havnet de under sperregrensen istedenfor.

Resultatet ble derfor ikke en styrking av miljøpartiene, slik som hun hadde tenkt.