- Jeg visste det! Vi har ofte følelsen av å ha forutsett hendelser i hverdagen. I virkeligheten lurer vi oss selv, og dømmer feil om fortidas beslutninger.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Med blikk for fremtiden: Sjekk hvilke trender som vil påvirke oss de neste årene. (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
Mohammed ”Moa” Abdellaoue vipper inn to mål i løpet av det siste kvarteret og sikrer fotballandslaget seier. En fjern kollega har underslått penger fra bedriften. De nye bildene viser at det er en kreftsvulst i vevet.
- Var det ikke det jeg tenkte!
Mange av oss har hatt en sterk følelse av at vi egentlig visste hva utfallet av en hendelse skulle bli. Men sannheten er ofte at denne vissheten blir til etter at resultatet er kjent.
Nå har forskere gått igjennom mer enn 800 vitenskapelige rapporter om fenomenet hindsight bias – feilbedømmelser som følge av etterpåklokskap.
Teamet konkluderer med at nettopp slike vridde bilder av virkeligheten kan føre til gale vurderinger av beslutninger som ble tatt før alle fakta var kjent.
Det er for eksempel ikke sikkert at legen som så på de første røntgenbildene kunne ha oppdaget svulsten ut ifra informasjonen som var tilgjengelig da.
Terrorangrep og diagnoser
Hindsight bias er allestedsnærværende. Forskerne har funnet fenomenet blant mennesker fra hele verden og blant både gamle og unge.
Det er blant annet dokumenter i forbindelse med arbeidskonflikter, terrorangrep, medisinske diagnoser, lederbeslutninger, oppstart av forretninger, idrettsprestasjoner og politiske strategier.
Fenomenet skyldes flere indre mekanismer i oss mennesker, konkluderer Neal J. Roese fra Northwestern University og Kathleen D. Vohs fra University of Minnesota i en rapport som nå er publisert i Perspectives on Psychological Science.
Husker feil
For det første husker vi rett og slett feil. Forsøk har vist at vi ikke klarer å erindre usikkerheten vi følte før fasiten var kjent. I etterkant mener vi at vi hele tiden trodde på det riktige resultatet: - Jeg sa jo det ville gå sånn!
For det andre har vi ofte en oppfatning av at hendelsene var uunngåelige: - Det måtte ende slik!
Forskningen viser at vi i ettertid bare husker den informasjonen som bekrefter utfallet av en situasjon. Fakta som ikke peker mot fasiten blir glemt.
Slik lager vi en historie som er mye tydeligere og mer forutsigbar enn den i virkeligheten var. Dette skaper også et inntrykk av at det må ha vært mulig å forutse resultatet.
For det tredje tror vi for mye på vår egen evne til å forutse hva som skal skje: - Jeg visste det!
Vi har behov for at verden skal være ryddig og forutsigbar, og for å framheve et positivt bilde av oss selv, mener forskerne.
Dømmer feil om fortida
Annonse
Hindsight bias er ikke bare negativt, skriver Roese og Vohs. Etterpåklokskap kan være nyttig når man bruker erfaringa i nåtida eller i framtidige planer.
Men når vi bruker den til å bedømme hva vi gjorde i fortida, kan det bli trøbbel.
Feilbedømmelser som følge av etterpåklokskap har for eksempel hatt alvorlige følger i rettssystemet, skriver forskerne.
Lovene i mange land sier at en som er saksøkt eller tiltalt bare kan dømmes på bakgrunn av det personen kunne vite på tidspunktet handlingen ble utført. Likevel viser flere studier at etterpåklokskap påvirker rettssystemets vurderinger av det som ble gjort.
Kan motvirke etterpåklokskap
Forenklede forklaringer på hendelser og overdreven tro på egen evne til å forutse framtida kan også komme i veien for evnen vår til å dra nytte av erfaringer.
- Hvis du føler at du visste det hele veien, betyr det at du ikke stopper opp for å undersøke hvorfor noe virkelig skjedde. Det er ofte vanskelig å overbevise erfarne beslutningstagere om at de kan bli offer for hindsight bias, skriver Roese og Vohs.
Fenomenet kan også muligens spille en viktig rolle i ekstreme situasjoner.
- Eksistensielle trusler som terrorangrep og økonomiske kriser kan øke hindsight bias og dermed hindre læring fra erfaringer som ville være essensiell for å takle slike utfordringer, skriver forskerne.
Men det finnes også mentale teknikker som kan avverge feilvurderinger som følger med etterpåklokskap.
Dersom vi blir oppfordret til å forestille oss at utfallet ble et annet og finne forklaringer og tegn på hvordan dette kunne skje, motvirker vi tendensen vår til å glemme informasjon som ikke passer inn.
Annonse
Dermed får vi også et mer nyansert perspektiv på rekka av mer eller mindre tilfeldige hendelser som førte fram til det som skjedde, konkluderer forskerne.
Referanse:
N. J. Roese & K. D. Vohs, Hindsight Bias, Perspectives on Psychological Science, september 2012, vol 7, nr 5, s 411-426 (se sammendrag)
