I 2003 ble kvalitetsreformen innført ved universiteter og høyskoler.

Hjertebarnet til tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (H) innebar en sakte avvikling av cand.mag.-graden og den seksårige hovedfagsutdanningen, og introduserte en europeisk modell med bachelorstudium og en femårig mastergrad.

Ole Lilleås (37) fra Hokksund er blant de aller siste i en svært lang rekke av hovedfagsstudenter. Helt siden 1905 har slike som ham tatt avskjed med sine læresteder etter seks eller sju års studier.

- Jeg startet på hovedfagsoppgaven for ti år siden, men hoppet av og fikk jobb og familie. Så fikk jeg vite at det var satt endelig deadline for hovedfagsstudenter, og ved nyttår begynte jeg på en helt ny oppgave, sier han til NTB.

- Sto i kø

Den ferske statsviteren besto muntlig eksamen i uka som var. Oppgaven hans passer utmerket med jobben i Helsingforskomiteen.

- Jeg skrev om FNs menneskerettsråd og kunne trekke veksler på erfaringer jeg har gjort meg gjennom jobben. Det var fint å kunne skrive en oppgave som oppleves som relevant og meningsfylt, sier han.

Kvalitetsreformen
		Reformen ble vedtatt av Stortinget i 2001 og innført i 2003. Sentralt sto ny gradsstruktur, tettere oppfølging av studentene, nye eksamens- og evalueringsformer, ny studiestøtteordning og økt internasjonalisering. Hensikten var å øke kvaliteten og intensiteten på utdanningen og sørge for en bedre samordning med andre europeiske land. Som et resultat ble cand.mag.-graden erstattet av en treårig bachelorgrad og hovedfaget erstattet av et toårig masterstudium. Den gamle ordningen med vekttall ble avviklet og erstattet av studiepoeng. En evaluering av kvalitetsreformen skal være med på å danne grunnlaget for en stortingsmelding om høyere utdanning som ventes i løpet av høsten. Kilde: Kunnskapsdepartementet, NTB, Universitetet i Oslo, Wikipedia

Ole Lilleås var slett ikke alene om å levere hovedfagsoppgave i vår. Ifølge Aftenposten var 1 962 kandidater registrert som hovedfagsstudenter ved landets fire største universiteter forrige semester.

- Hovedfagsstudentene sto i kø da fristen for levering kom i april, sier Lilleås.

Helt siden kvalitetsreformen ble lansert, har den vært omstridt. Tilhengerne hyllet den som en nødvendig modernisering, mens motstanderne mente reformen paradoksalt nok forringet kvaliteten på høyere utdanning.

- Blitt svakere

Viserektor Inga Bostad ved Universitetet i Oslo har ledet en større evaluering av kvalitetsreformen. Rapporten fra arbeidet slår fast at norske studenter er blitt faglig svakere etter overgangen til treårig bachelorgrad.

- Å gå fra fire til tre år og samtidig tro at gradene skal være akkurat de samme, synes lite kvalifisert, sa Bostad til Morgenbladet i mai.

En undersøkelse utført av forskningssenteret Nifu Step i fjor viste at lite var blitt endret etter at reformen ble innført. Frafallet hadde ikke gått ned, og gjennomstrømningen av studenter var ikke blitt bedre.

Likevel er reformens mor, Høyres Kristin Clemet, beredt til å forsvare den.

- Jeg er ennå sterkt overbevist om at reformen var nødvendig, men jeg har ingen grunn til å påstå at det ikke bør skje justeringer eller at enkelte ting kunne ha sett annerledes ut, sier Clemet til NTB.

Fortsatt debatt

Høsten 2005 ble reformkritikeren og matematikkprofessoren Geir Ellingsrud valgt til ny rektor ved Universitetet i Oslo.

- På det humanistiske, og til dels også på det samfunnsvitenskapelige fakultetet, ble kvalitetsreformen med rette oppfattet som en revolusjon. De verste bølgene har kanskje lagt seg nå, men fremdeles gjenstår det å få på plass enkelte sider ved kvalitetsreformen, sier Ellingsrud til NTB.

Han understreker at det ikke først og fremst var overgangen fra hovedfag til masterstudium som motiverte hans egen motstand mot reformen.

- Nei, og jeg har ingen grunn til å si noe annet enn at masterstudentene er like flinke som de gamle hovedfagsstudentene. En seiler som deltar i en seilas på 20 timer kommer ikke like langt som en som seiler i 24 timer.

- Men det behøver ikke bety at han er en dårligere seiler. I kjølvannet av reformen er det også blitt flere doktorgradsstudenter, og det må man også ta med i beregningen, sier han.

(NTB-Mats Rønning)