Dårligere bærhøst i nord
Det er et paradoks, men global oppvarmingafører til økt barfrost. Det betyr krise for både planter og dyr. Også vi mennesker blir direkte påvirket: Bærhøsten blir dårligere.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den globale oppvarminga gir mildere vintre, noe som betyr at mer av nedbøren faller som regn i vinterhalvåret.
Dette fører til et ustabilt snødekke som i deler av vinteren er helt eller flekkvis borte. Mindre snø betyr mindre isolasjon for planter og dyr. Det blir som om du skulle sove i et kaldt rom uten dyne.
En kraftig mildværsperiode i Nord-Norge og Nord-Sverige rundt årsskiftet 2007-08 med påfølgende barfrost førte til en alvorlig krise for krekling og andre bærlyngplanter.
Forskerne observerte påfølgende sommer betydelige skader på bærlyngvegetasjonen, og særlig på krekling.
Omfattende skader
- Skadene var så omfattende at de var synlige på satellittbilder, sier Jarle W. Bjerke, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) ved Polarmiljøsenteret.
- Etter en slik mildværsperiode mangler plantene isolasjon og får virkelig føle den fulle effekten av ustabilt vinterklima, sier Bjerke.
Analyser av de skadde områdene viste 87 prosent mindre sommertilvekst på kreklingplantene enn i uskadde områder ved siden av.
Eksperimenter
Et år etter var svært lite av den skada vegetasjonen kommet seg. For å kunne gi et tydeligere svar gjør forskerne eksperimenter utendørs der de finner ut hva som skjer med vegetasjonen hvis man får flere slike milde vintre på rad.
– I våre forsøk ser vi stadig økende grad av skader. Jo oftere slike hendelser inntreffer, jo større blir skadeomfanget. Med ofte mener vi her mange vintre på rad, sier Bjerke.
– Slike varmeperioder på vinteren er ikke noe nytt fenomen, men større hyppighet som følge av klimaendringer kan komme til å forskyve balansen i økosystemene, sier Bjerke.
Svekket bærlyngvegetasjon vil trolig medføre endringer i plantesamfunnene, og dermed også endrede forhold for all fauna fra insekter til bjørn.
Flere arter truet
Også andre bærtyper enn krekling er truet av slike værperioder, og kan forsvinne på grunn av disse variasjonene.
– Alle planter med overjordisk overvintring, som vintergrønne planter, dvergbusker og trær, er utsatt for skade. Enkelte virker mer sensitive enn andre. Men at noen bærarter forsvinner helt virker usannsynlig.
– Det kan heller bli slik at mengden planter er omtrent tilsvarende som nå, men at bærproduksjonen er minimal. I de mest utsatte vegetasjonstypene kan bærplantene gå noe tilbake i antall.
– For dyrelivet er det nok de direkte konsekvensene av manglende snødekke som er største trussel, i form av manglende beskyttelse mot rovdyr og kulde, ikke indirekte som følge av endringer i plantesamfunn. Dyr som er avhengige av bær kan bli negativt påvirket, sier Bjerke.
Simuleringer
– Ekstra interessant er denne observasjonen siden vi fant tilsvarende konsekvenser i det pågående simuleringseksperimentet Abisko i Nord-Sverige.
– Våre studier i landskapet og i eksperimentet viser at økosystemene står under hardt press når vinterklimaet blir mer ustabilt som følge av klimaendringer, sier Bjerke.
Referanse:
Bokhorst, Bjerke, Tømmervik, Callaghan and Phoenix: Winter warming events damage sub-Arctic vegetation: consistent evidence from an experimental manipulation and a natural event, Journal of Ecology Volume 97 Issue 6, Pages 1408-1415. Published Online: 12 Aug 2009.
