Det er lite vi kan gjøre med personligheten vår. Den utvikler seg fra den dagen vi blir født, men verken foreldre eller samfunn påvirker den i særlig stor grad.

– Personlighet er et lite lotteri, sier forsker Eivind Ystrøm. – Og dette lotteriet påvirker hvordan vi gjør det på skolen.

Det finnes likevel noe vi kan gjøre. Det handler om hvordan vi håndterer personligheten, både den vi selv har og den barna våre har.

Her spiller skolemiljø en viktig rolle, ifølge to forskere på feltet.

De fem store

Hvordan blir skoleprestasjoner påvirket av personligheten vår? Hvilke personlighetstrekk er i så fall best å ha? Og hvor mye er dette påvirket av omgivelsene og foreldrene våre?

Forskere fra blant annet Universitetet i Oslo har sett på akkurat dette. De publiserte nylig en studie i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Personality.

De tok utgangspunkt i de fem grunnleggende personlighetstrekkene: Nevrotisisme, ekstroversjon, åpenhet, medmenneskelighet og planmessighet.

Dette er personlighetstrekk som alle mennesker i større eller mindre grad har.

– Personlighet er nær knyttet til mestringsstrategier, hvordan du løser utfordringer og negative følelser, sier Ystrøm til forskning.no.

Nå har han og kollegaene kommet til samme resultat som det tidligere studier har vist, nemlig at barn som skårer høyt på nevrotisisme, gjør det dårligere på skolen enn andre.

En litt annerledes metode

For å finne ut av dette, brukte Ystrøm og kollegaene data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Dette er en av verdens største helseundersøkelser, der 114.000 barn, 95.000 mødre og 75.000 fedre deltar.

I denne studien var nesten 10.000 barn inkludert. 

Forskerne så på sammenhengen mellom skoleprestasjoner og personlighetstrekk. Skoleprestasjonene gikk på lesing, matte og språk.

I tillegg så de på den såkalte søskeneffekten. Det var for å kunne utelukke andre forklarende faktorer, som familie og oppvekst.

– Det finnes studier som tidligere har vist at personlighet og hvordan man gjør det på skolen, henger sammen. Så dette er ikke helt nytt, sier Ystrøm.

– Det som er nytt, er at vi sammenlikner søsken som har ulik personlighet.

– Det er snakk om enkeltmenneske

På denne måten kan forskerne se på personlighet uavhengig av oppvekstmiljø.

– Når vi tar for oss søsken med ulik personlighet, forsvinner den eventuelle påvirkningen som mor og far har på den, sier Ystrøm.

Han og kollegaene så altså bort fra alt som hadde med foreldrene å gjøre – hvor barna bodde, hvilken skole de gikk på, hvilken utdanning foreldrene hadde, økonomi og så videre.

– Det vi ser, er at oppvekstmiljø har ingenting å si på personlighet. Tvert imot, dette dreier seg om enkeltmennesket, sier Ystrøm.

I en tidligere artikkel på forskning.no forteller Ystrøm hvordan genene våre i all hovedsak bestemmer personligheten, og at oppveksten trolig har minimal innvirkning.

Ekstroversjon betyr lite på skoleprestasjoner

Ta det store personlighetstrekket ekstroversjon, for eksempel, som spenner helt fra det innadvendte til det utadvendte.

De som er utadvendte liker å være sosiale og får energi av å være sammen med andre, mens de som er innadvendte blir tappet for energi i samme situasjon.

– Da skulle man kanskje tro at de utadvendte får et bedre samspill med læreren og andre elever, og at de tar til seg undervisning bedre – noe som igjen ville gi positive resultater på nasjonale prøver, sier Ystrøm.

Men slik var det ikke. Det som overrasket forskerne, var at akkurat disse trekkene ikke hang sammen med å gjøre det bra eller dårlig på skolen.

– I samfunnet vårt tenker vi på det å være utadvendt som noe veldig positivt. Men her ser det ut til å ikke gi deg verken høyere eller lavere sjanse til å gjøre det bra, sier Ystrøm.

Åpenhet og planmessighet er best

Av de store personlighetstrekkene, var det åpenhet og planmessighet som så ut til å ha best effekt på skoleresultater.

Åpenhet sier noe om hvordan du møter nye opplevelser. Den sier også noe om gleden av å leke med tanker, åpenhet for ideer og erfaringer og hvilken evne du har til å sette pris på estetikk, som for eksempel musikk og kultur.

– Det å være nysgjerrig og interessert i ny kunnskap har en ganske kraftig sammenheng med å gjøre det bra på skolen, sier Ystrøm.

Planmessighet handler om hvor ryddig, ordentlig, samvittighetsfull og organisert du er – og om du er til å stole på. Folk med høye ambisjoner skårer gjerne høyt på planmessighet. Det er kanskje ikke så overraskende at akkurat dette trekket gir deg fordeler på skolen.

Handler ikke om IQ

– Det er viktig å presisere at alle disse tingene ikke henger sammen med intelligens, sier Ystrøm.

Dette dreier seg mer om følelser, hva du har glede av eller hva du holder deg unna, enn hvor smart du er.

– Barn kan bruke mange sider av seg selv på å gjøre det bra på skolen, og det er mange flere ting enn bare intelligens som spiller inn, sier han.

Ystrøm mener resultatene fra studien sier noe om hvor fleksible og tilpasningsdyktige barn faktisk er.

Hva er det med nevrotisisme?

Så var det dette med nevrotisisme. Hvorfor gir akkurat dette personlighetstrekket dårligere skoleresultater enn de andre? 

– Nevrotisisme kan være et slitsomt trekk å ha, sier Jan Ketil Arnulf, professor i psykologi ved Handelshøyskolen BI. Han har i likhet med Ystrøm forsket mye på personlighet.

– Nevrotisisme vil alltid gi forstyrrende tanker og følelser som kommer i veien for muligheten til å konsentrere seg, sier han.

Arnulf forklarer at folk med nevrotisisme, lærer raskt angst- og fluktmekanismer. Og det var nyttig da vi levde i skogen og stod overfor daglige, livsfarlige trusler.

– Men akkurat disse mekanismene får barn lite igjen for på skolen i dag, sier Arnulf.

Nevrotisime kan gjøre folk kreative

For å sukre pillen for folk som skårer høyt på nevrotisisme, forklarer Arnulf det slik: Nevrotisisme kan sees på som en form for høyoktan bensin når du får veldig mye av det.

Det er nemlig en sammenheng mellom kreativitet og nevrotisisme, og det finnes nok av eksempler på kunstnere som skårer høyt på nevrotisisme.

– Det finnes mange folk som evner å si vakre ting og som kan skvise kunst ut av angsten og bekymringene sine. Men de fleste er ikke utstyrt med den kombinasjonen. De blir ikke så kloke av skade, de blir faktisk bare mer skadde, sier Arnulf.

Det er altså få av dem som har mye nevrotisisme, som samtidig blir veldig kreative.

– Det som kan være drivkraft i mange sammenhenger, kan like godt være en forbannelse, sier Arnulf.

Den tiden da frykt var viktig

Han mener nevrotisisme er et tveegget sverd.

– Folk som skårer høyt på nevrotisisme, er veldig emosjonelt mobiliserbare. Men hjernen har en tendens til å prioritere negative følelser. Så hvis du blir redd, er dette mer prioritert enn om du blir veldig glad, forklarer Arnulf.

– Nevrotisisme har derfor som oftest en forstyrrende effekt og ødelegger nattesøvnen, skaper bekymringer og distraherer.

Viktig med et godt miljø på skolen

Arnulf har sett på den nye studien til Ystrøm og mener den er svært viktig og interessant. Ikke minst kan den si noe om betydningen av et godt læringsmiljø.

– Et av problemene med psykologisk forskning, er at den har en tendens til å individualisere skjebnen til folk, sier Arnulf.

– Alle mennesker er sårbare for støy og uro i klasserommet. Det kan være svært vanskelig å være på skolen hvis folk bråker og lager spetakkel. Og noen er mer plaget enn andre, spesielt barn som skårer høyt på nevrotisisme, iser han.

Et godt læringsmiljø forutsetter det Arnulf kaller psykologisk trygghet. Og det handler rett og slett om arbeidsro.

– Hvorfor skal elevene ha dårligere arbeidsklima enn voksne? Spør Arnulf.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse: 

Eivind Ystrøm m.fl:  Childhood personality and academic performance: A sibling fixed-effects study. Journal of personality. November 2023. DOI: 10.1111/jopy.12900.