Halvgod programvare i skolen
Dataprogrammer som brukes i skoleverket har en "stor spredning med hensyn til grad av pedagogisk innovasjon", ifølge den offentlige planen for digitale læremidler. Tyve år etter at programvare for undervisning først dukket opp på markedet, er den pedagogiske kvaliteten fortsatt svært varierende.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Noe har vært vellykket. Men det trengs mer forskning og utvikling, sier Petter Korseth, underdirektør ved Læringssenteret.
- Programvaren beveger seg hele tiden i riktig retning - men det gjelder presentasjonen. Den pedagogisk faglige delen er nedprioritert, hevder Bernt Pedersen hos programvareleverandøren Mikrodaisy.
Få erfaringer
“Med digital teknologi åpnes det for varierte arbeidsmetoder, fleksibel organisering av opplæringen, økt informasjonstilgang, variert presentasjon av innhold og virkelighetsrelatert tilgang til lærestoffet”, skryter Plan for digitale læremidler 2001 - 2003, utgitt av Læringssenteret (tidligere Nasjonalt læremiddelsenter).
Den samme planen erkjenner imidlertid at “det er gjort få dokumenterte erfaringer med utvikling og bruk av digitale læremidler”. Til forskjell fra lærebøker har ikke programvare i undervisningen noen retningslinjer for den pedagogiske kvaliteten.
- Hovedproblemet er nok at man ikke har visst så mye. Det er fortsatt mye å hente på videre utvikling, tror Petter Korseth.
- Men dette henger også sammen med situasjonen for maskinvare i skolen, om det er nok utstyr og hvordan det er organisert.
Evaluering underveis
For å bøte på manglende dokumenterte erfaringer er Læringssenteret nå i gang med evaluering av den eksisterende programvaren. I tillegg bygger man opp en multimedial innholdsbase der man samler relevante programmer, både gamle og nye. Disse produktene skal tilbys gratis til skolene.
Ser man på hva som brukes av dataprogrammer i skoleverket, rangerer det fra verktøyprogrammer som Word og Paint Shop til mer spesifikke fagprogrammer som DrillPro og Bygge bilder.
Ikke alle fagområder har dataprogrammer til hjelp i undervisningen. Norsk, realfag, natur- og miljøfag og store språkfag som engelsk er bedre dekket med digitale læremidler enn andre fag.
Mer effekter, mindre læring?
De første pedagogiske dataprogrammene dukket opp tidlig på 1980-tallet, utgitt av engelske BBC. I 1984 etablerte norske myndigheter det første datasekretariatet, og kort etter kom Tiki-maskinene og de første norske undervisningsprogrammene.
Siden den tid har datamaskinene blitt kraftigere og programmene mer fancy. Men den pedagogiske utviklingen har ikke holdt tritt, mener Bernt Pedersen. Han er daglig leder i datafirmaet Mikrodaisy, som leverer pedagogisk programvare.
- Utfordringen er å kombinere det riktige faginnhold med den riktige presentasjonsformen. Men banale dataprogrammer fra 1970- og 1980-tallet fortalte mer om faget enn hva programvaren gjør i dag. Nå er det mer effekter og “Game Boy”, sier han.
Lite penger til data
“Det vil være sammenheng mellom etterspørsel etter og kvalitet på digitale læremidler. Skal kommersielle læremiddelaktører stimuleres til å utvikle gode digitale læremidler uten støtte fra staten, må dagens marked for digitale læremidler bedres. Skolene må settes økonomisk i stand til å etterspørre og ta imot de nye digitale læremidlene.” (Plan for digitale læremidler 2001 - 2003)
Gode forsetter til tross, foreløpig har mange skoler lite penger å avse til programvare.
Annonse
- Alle elevene må ha lærebøker, og deretter har skolene ofte ikke råd til å kjøpe elektroniske læremidler, konstaterer Bernt Pedersen.
- Utenom Microsofts andel utgjør skolemarkedet maksimalt 20 millioner kroner i året. Skal du være i dette markedet, må du samle smuler.
Kort levetid
Uten et godt marked for inntjening, er veien lenger frem for gode norskproduserte fagprogrammer.
- Teknologien forandrer seg så fort at levetiden for vanlig programvare er brukt opp på fem år. Med en skikkelig programutvikling er det ikke mulig å tjene inn kostnadene i skolemarkedet. Produktet blir kjøpt i et så lite antall at det ikke er noen vits i å utvikle det, hevder Pedersen.
Siden gode fagprogrammer koster mer og ofte ikke finnes på norsk, er plattformer og verktøyprogrammer fra de store leverandørene et mye brukt alternativ i skolen.
Mer Internett
Stadig flere av programmene er nettbaserte, mens disketter og CD-rom er på vei ut. Dette er en tendens som trolig vil fortsette.
- Mange av programmene går nå på nettet. Det er i den retningen utviklingen går, sier Petter Korseth.
- Internett vil være det store lagerstedet for informasjon. Det blir flere programmer som styrer inntak fra Internett og innhenter kildemateriale, spår Bernt Pedersen.
- Mens man nå lager programvare for undervisning, vil programmene bli mer rettet mot browserne.
Endret undervisning
Annonse
“Med digital teknologi åpnes det for varierte arbeidsmetoder, fleksibel organisering av opplæringen, økt informasjonstilgang, variert presentasjon av innhold og virkelighetsrelatert tilgang til lærestoffet. Muligheten for samarbeid og kommunikasjon ut over klasserommets grenser økes.” (Plan for digitale læremidler 2001 - 2003)
En mer fleksibel læringssituasjon fremheves som en av de største fordelene ved bruk av data i undervisningen.
- Vi er på jakt etter områder der digitale medier kan styrke undervisningsarbeidet generelt, sier Petter Korseth. Han har stor tro på potensialet for pedagogisk programvare framover.
- Informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan bli en katalysator for forandring i skolen, mener han.
Men uansett hvordan pedagogiske dataprogrammer blir seende ut framover, må fokus holdes på selve læringen, understreker Korseth.
- IKT vil bli et naturlig og dagligdags element, men må brukes der det er naturlig i læringsarbeidet.
