– Dette har så langt vært overraskelsenes valg, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Kjerstin Aukrust. Hun har fransk litteratur og områdekunnskap som sine spesialfelt og kommenterer den franske valgkampen i en rekke norske medier.

Nedenfor kan du se Aukrusts oppsummering av valget så langt:

Aukrust, og andre som har fulgt med i den franske valgkampen, har sett at en etter en av storfavorittene har falt av.

Sittende president François Hollande stilte ikke til gjenvalg på grunn av rekordlav popularitet. Tidligere president Nicolas Sarkozy tapte overraskende nominasjonsvalgkampen i det konservative partiet til François Fillon. Mange, både velgere og partikollegaer, vendte deretter Fillon ryggen etter beskyldninger om falske ansettelser og misbruk av offentlige midler.

–  Da det ble kjent at Fillon hadde ansatt familiemedlemmer som assistenter i parlamentet for store summer, kom det store vendepunktet i denne valgkampen, sier Aukrust.

Macron grep muligheten

Både Republikanernes kandidat Fillon og Sosialistpartiets kandidat Benoît Hamon representerte ytterpunktene i sine partier. Det åpnet et stort rom i sentrum av det politiske landskapet:

– Mannen som tok dette rommet, var Emmanuel Macron. Det er litt over et år siden han startet folkebevegelsen En Marche!, og på denne korte tiden har han klart å gjøre bevegelsen til en stor politisk kraft i Frankrike.

Så stor er Macrons politiske kraft at han har gode utsikter til å bli Frankrikes neste president. Sammen med National Fronts ytre-høyre kandidat Marine Le Pen gikk han videre fra første valgomgang. På valgdagen 7. mai er det disse to det vil stå mellom.

• Les også: Hvem blir Frankrikes neste president?

Tydelige motsetninger

Selv om 39 år gamle Macron har skapt en ny folkebevegelse, representerer han på mange måter det bestående. Han er tidligere bankmann og har vært minister for Sosialistpartiet. Han er sterk forsvarer av det europeiske samarbeidsprosjektet. Mange mener han er den av alle presidentkandidatene som står nåværende president Hollande nærmest rent politisk.

National Fronts Marine Le Pen derimot, går til valg på å skape et annet Frankrike enn i dag. Le Pen vil grunnlovsfeste forrang for franskmenn når det gjelder bolig, jobb og sosialhjelp. Hun kjemper mot EU og globalisering og vil ha innvandringsstopp.

Med kort tid igjen til valgdagen gjør hun alt hun kan for å tydeliggjøre motsetningene mellom seg selv og Macron.

– Marine Le Pen sier hun er folkets kandidat, mens Macron er elitenes kandidat. Hun er Frankrikes kandidat, han er globaliseringen og EUs kandidat. Hun er anti-systemet, han er systemet. Hun er periferi, han er sentrum. Hun er stengte grenser, han er åpne grenser. Slike motsetningspar bruker hun aktivt nå, sier Kjerstin Aukrust.

• Les også: – Le Pen har kun en mikroskopisk sjanse til å vinne

Dårlig likt blant mange

Selv om det ikke er vanskelig å skille de to kandidatene politisk, sliter mange franskmenn med å avgjøre hvem de liker best – eller rettere sagt hvem de liker minst dårlig, sier Aukrust.

– Marine Le Pen representerer et kontroversielt parti med historiske koblinger til både antisemittisme og rasisme, og har i manges øyne fortsatt et svært problematisk idégrunnlag. Mange mener hennes standpunkter bryter med de republikanske verdiene frihet, likhet og brorskap.

I en spørreundersøkelse blant franske velgere 27. april får Le Pen 33 prosent oppslutning. Macron er mer populær med 43 prosent, men går tilbake fire prosentpoeng fra forrige måling. Selv om Macron for tiden er Frankrikes mest populære politiker, har mange Le Pen-motstandere store problemer med å stemme på ham, sier Aukrust.

– Mange, særlig arbeidere på venstresiden, mener Macron ikke vil gjennomføre de nødvendige endringene Frankrike trenger. De tror han vil videreføre Hollandes politikk, og det ønsker de ikke.

Presidentvalget er søndag 7. mai. Aukrust tror unormalt mange velgere vil holde seg hjemme.

– Mange tenker at selv om de ikke ønsker å stemme på Marine Le Pen, klarer de ikke å stemme på Macron heller.

Kjerstin Aukrust vil delta på valgvake på Kulturhuset i Oslo 7. mai.