– Jeg begynte å engasjere meg i det kvenske språket, fordi jeg tenkte på min mor og hennes generasjon, sier språkprofessor Pia Lane.

– De hadde kvensk som morsmål, men fikk ikke muligheten til å lese og skrive det.

Pia Lane er en av forskerne ved senter for fremragende forskning, MultiLing, på Universitetet i Oslo.

Sammen med internasjonale kolleger har hun sett nærmere på fem minoritetsspråk som er blitt standardiserte skriftspråk: zapotekansk i Mexico, skotsk i Skottland, limburgsk i Nederland, meänkieli i Sverige og kvensk i Norge.

Undersøkte folks opplevelse

Kvensk ligner på finsk og ble lenge også sett på som kun en dialekt av finsk. Først i 2005 fikk kvensk status som eget språk. Arbeidet med å gjøre kvensk om til et standardisert skriftspråk begynte for alvor i 2007. Syv år etter, i 2014, ble den første utgaven av kvensk grammatikk utgitt.

Lane har undersøkt hvordan mennesker med kvensk som morsmål opplever at det blir et standardisert skriftspråk.

Forskerne bruker begrepene anonymitet og autensitet.

– Anonymitet er ofte noe som kjennetegner nasjonalspråkene fordi de tilhører alle og ingen samtidig. For minoritetsspråk er autentisitet mye viktigere. Det skal være legitimt og ekte og tilhøre språkbrukeren. Derfor oppstår det sterkere følelsesmessige reaksjoner, sier Lane.

• Les også: Kvener får grammatikk etter 300 år

Omstridt «th»-lyd

Ifølge Store norske leksikon er det mellom 2000 og 8000 mennesker i Norge som snakker kvensk. Språket har geografiske variasjoner, som gjør at et felles skriftspråk byr på utfordringer.

Et eksempel er bokstaven «đ» som uttales som den engelske «th»-lyden. Lyden brukes av noen kvener i Vest-Finnmark, mens den ikke brukes av kvener i øst. Om lyden skulle med i skriftspråket eller ikke, skapte stor debatt.

– Nasjonalspråk som fransk og engelsk ble standardisert da kongen hadde makt til å bestemme hvordan det skulle være. I dagens samfunn er det et ideal om at alle slike politiske prosesser skal være demokratisk fundamentert. Selv om det handler om språk, handler det om så mye mer, sier Lane.

• Les også: Det hemmelige taterspråket

Skjulte sin kvenske identitet

For minoritetsspråkbrukere handler det ofte om en vond forhistorie. På slutten av 1800-tallet startet Norge en aggressiv fornorskingspolitikk mot blant annet kvenene. Det ble forbud mot å bruke kvensk i skolen og kirken.

I 1902 ble det innført en bestemmelse om at bare norsktalende kunne kjøpe jord. Nedsettende holdninger mot kvener var lenge svært utbredt, noe som førte til at mange fornektet og fortiet sin kvenske identitet.

• Les også: Kvenske spor i nordnorsk dialekt

Skriftspråk viktig for fremtiden

Lane har intervjuet personer med kvensk som morsmål om skriftspråket, og hun har observert dem når de leser tekster på kvensk for første gang.

– Mange som først var negative til det standardiserte skriftspråket, fikk en positiv opplevelse da de leste tekster på kvensk. Det forteller at standardisering av skriftspråk er en kompleks prosess, og at samme person kan mene forskjellige ting samtidig, sier Lane.

Det standardiserte kvenske skriftspråket er et ledd i arbeidet med å revitalisere og løfte statusen til språket i Norge. Kvenske skolebøker, festivaler og nyhetsnettsider på NRK bidrar også til dette.

– Som alle andre utsatte minoritetsspråk har det blitt stadig færre som snakker kvensk. Mange opplever at skolen er arenaen hvor barna i dag kan lære seg kvensk. For at språkarven skal videreføres, er derfor skriftspråket veldig viktig, sier Lane.

• Les også: Lærere og elever vil ikke lære mer om tatere og kvener

Referanse:

Lane, P. m.fl: Standardizing Minority Languages. Routledge: New York.