Høymiddelalderen hadde ikke noe rom for de metroseksuelle. Oppførte du deg ikke som en mann, kunne du fort bli anklaget for å være et monster.

Middelalderens tredje kjønn

- Menn som ikke oppfylte samfunnets gjeldende normer for hva som var maskulint, ble ikke bare sett på som feminine. De kunne like gjerne bli beskyldt for å være monstrøse.

Det hevder stipendiat Bjørn Bandlien. Nylig framstilte han seg for dr.philos.-graden med avhandlingen “”Man or Monster? Negotiations of Masculinity in Old Norse Society”“.

Historikeren argumenterer for at middelalderens brytning mellom den hedenske og det kristne åpnet for en sosial kjønnstvetydighet. Tidligere har forskere omtalt fenomenet som “Det tredje kjønn”. Selv foretrekker han det mer moderate begrepet “liminalt kjønn”.

Gravide menn

Bandlien forteller at forestillingen om kjønn i grenselandet mellom dyr og menneske kan finnes allerede i den hedenske Odin-dyrkelsen og praktiseringen av sjamanistisk magi.

- Odin ikledde seg dyreskikkelser og var en aktiv utøver av magiformen seid. Fordi seid tradisjonelt ble betraktet som en kvinneaktivitet, er han blitt fremhevet som en åpenbar representant for det liminale kjønnet.

- Historier om mennesker som blir til monstre finnes særlig i mytene, for eksempel hvor menn blir forvandlet til dyr eller blir gravide. Guden Loke er det fremste eksempelet på dette.

Når vanlige mennesker overskred normene for sin gruppe, kunne de lett bli betraktet som monstrøse og i verste fall bli marginalisert og utstøtt.

- Hva er det som gjør at slike “dyriske” trekk må betraktes som kjønnbestemmende og ikke bare avvikende adferd?

- Den norrøne ideologien omkring maskulinitet dreide seg om å det være en fri mann, sier Bandlien.

- Aller helst skulle man være overhode for et hushold og være i stand til å forsvare medlemmenne og deres integritet. Maskulinitet har på denne måten et aspekt av sted i seg - der husholdet var sentrum for dannelsen av maskulinitet.

- Den umandige mann var derfor knyttet til det marginale i romslig forstand, det vil si til der det “usiviliserte” og det dyriske holdt til. I dette grenselandskapet ble den umandige ikke bare sett på som “feminin”, men også knyttet til overskridelser til det dyriske.

En del av maktspillet

Kristendommen innførte et nytt mannsbilde. Likevel vedvarte synet på det umanndige som noe dyrisk.

- Kristendommen innførte nye normer for hva som var mandig, blant annet i forhold til krig, seksualitet og hva som generelt sømmet seg. De ulike oppfatningene av manndom ble en del av tidens retorikk og maktspill, sier Bandlien som illustrerer fenomenet med Kong Sverre (1177-1202).

- For Sverre var det viktig og stå fram som en god kristen fyrste. Han la for eksempel stor vekt på selvkontroll og disiplin og førte en nærmest asketisk livsstil. Sverres avståelse fra sterk drikke og mange kvinner er eksempler på dette.

Birkebeinerkongen kjempet om kongemakten mot bagleren Magnus Erlingsson. Selv om det var Magnus som ble støttet av kirken, var det Sverre som utnyttet potensialet i en ny kristen maskulinitet i sitt lederskap.

- Slik skilte han seg både fra samtidige motstandere og tidligere konger som for eksempel Harald Hardråde.

- Av sin samtid ble Sverre imidlertid oppfattet som en tvetydig skikkelse, og ble av motstanderne beskyldt for å stå i ledetog med djevelen, sier Bandlien.

Tvetydig

Han forteller at monster-beskyldninger både ble fremført av kristne og hedninger.

- For eksempel kunne kristne misjonærer bli oppfattet som truende, mistenkt for å ha dyriske egenskaper og sammenliknet med den tvetydige guden Loke som ble forvandlet til ei hoppe.

Kristne på sin side, rettet gjerne lignende beskyldninger mot oppførsel de oppfattet som hedensk. Etter de første korstogene rundt 1100 var det gjerne muslimene som ble fremstilt som marginaliserte menn.

Bandlien sier han ønsker å påvise at ulike mannsroller også eksisterte side om side i middelalderen.

- Håpet er at både historikere og kjønnsforskere kan dra nytte av resultatene, sier Bandlien.