Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Marine Le Pen, leder for Front national passerte president Emmanuel Macrons parti i EU-valget i forrige uke. – Valget bekreftet en mørkeblå bølge over Europa, sier forsker. (Foto: Boris Horvat / AFP / NTB Scanpix)
Forsker:
– Høyrebølgen har bare én felles sak
PODCAST: I EU-valget på søndag fortsatte fremgangen for mange av Europas ytre høyre-partier. – Selv om vi omtaler dem som en gruppe, har de bare en felles sak, nemlig at innvandring er dårlig, forteller professor.
Søndag 29. mai ble det avholdt valg til europaparlamentet. En rekke av partiene på ytre høyre gjorde brakvalg. I Italia ble La Lega største parti, i Ungarn sikret statsminister Viktor Orbán over 50 prosent av stemmene og i Franrike passerte Marine Le Pens Front national for første gang Macrons LREM.
– Vi så også blant annet en økende grønn bevegelse, men valget bekreftet en mørkeblå bølge over Europa, sier professor i sammenlignende politikk, Elisabeth Ivarsflaten.
Hun forklarer hvordan høyrebølgen har vokst frem i nyeste episode av podcasten UiB Popviten.
Hele episoden finner du nederst i artikkelen.
Vil ikke sammenlignes
Selv om ytre høyre er i medvind, har partiene vært motvillige til å danne allianser på tvers av landegrensene.
– Mens andre politiske partier frivillig finner sammen, liker ikke disse partiene å bli sett på som en del av den samme partifamilien, forteller Ivarsflaten.
Det handler delvis om at partiene har svært ulike opphav. Mens Frp og Dansk Folkeparti for eksempel startet opp som skatteprotestpartier, har andre røtter i bondebevegelsen, som regionale uavhengighetspartier eller som protestpartier mot EU. Når de likevel omtales som en felles gruppe, skyldes det at partiene har samme sak som den aller viktigste.
– De er alle enige om at innvandring er dårlig. Og det er ikke bare at de foreslår en veldig streng innvandringspolitikk, men også at de mener at man kan løse veldig mange av problemene i samfunnet ved å begrense innvandringen, sier Ivarsflaten.
Trumpeffekten
Ivarsflaten tror at noe av motviljen til å samarbeide skyldes frykt.
– De har vært redde for nazistempelet, med god grunn. De partiene som har hatt for tette bånd til historisk fascisme og nazisme har gjort det dårlig, sier hun.
Men nå ser forskerne et skifte, hvor ytre høyre-partiene begynner å finne sammen.
– Flyktningkrisen, Brexit og Trump ble en skikkelig vitamininnsprøytning for ytre høyre i Europa. Etter det årets observerer vi en helt annen form for stolthet og selvhevdelse fra disse partiene, og en følelse av at de fikk rett om hvor farlig og skadelig innvandring er, sier Ivarsflaten.
Skaper et bilde av «oss mot dem»
Ifølge Ivarsflaten gir høyrebølgen grunn til bekymring fordi den er med på å utfordre de vestlige demokratiene.
– Det kan virke underlig, fordi mange tenker at hvis man stiller til valg så er man demokratisk. Men den vanligste måten et demokrati slutter å være demokratisk på er en gradvis erodering, forteller hun.
Ivarsflaten mener at det er særlig problematisk at ytre høyre-partiene har forakt for meningsmotstandere og skaper et bilde av «oss mot dem» i landene sine.
Hør henne forklare hvorfor det kan være farlig for demokratiet i episoden her:
