[gallery:1]

I løpet av fire feltsesonger med omfattende kartlegging i store deler av landet, er det funnet 1165 nye arter for Norge. Av disse er trolig 261 nye for vitenskapen.

Resultatene kommer fra Artsprosjektet, som er etablert for å sikre en langsiktig oppbygging av kunnskapen om artsmangfoldet i Norge.

– Dette er svært gode resultater som gir oss ny kunnskap om både enkeltarter og økosystemer, sier Ivar Myklebust. Han er direktør i Artsdatabanken som koordinerer Artsprosjektet på oppdrag fra Miljøverndepartementet.

– Norges land, hav og kystområder har et unikt mangfold av landskap og økosystemer med store variasjoner over korte avstander som er sjelden i global sammenheng. Dette gir oss et rikt og variert plante og dyreliv. Regjeringen vil ta forvalteransvaret på alvor, sier klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft.

Det er antatt at det finnes 55 000 arter her til lands, men hittil har kun 41 000 av disse vært registrert. Den nye kunnskapen fører til at de offisielle tallene på registrerte og dermed kjente arter i Norge kan oppdateres.

For de artene som er antatt å være nye for vitenskapen vil det imidlertid ennå gå en stund før de kan registreres som kjente. Arten må først få et vitenskapelig navn og beskrivelsen av arten må publiseres i en vitenskapelig publikasjon.

Mange nye insektarter

Det største løftet er gjort i de store artsrike gruppene hvor kunnskapen har vært dårlig – blant annet for veps, fluer og mygg.

Innenfor disse gruppene antas det at vi i Norge har flere tusen arter som ennå ikke er oppdaget.

• Les mer: 25 nye pollinerende insekter oppdaget

Tallene fra Artsprosjektet viser at nærmere 60 prosent av de nye artene er insekter eller andre små landlevende dyr, og det er eksempelvis funnet 667 nye insektarter, 17 nye edderkopparter og 18 nye spretthalearter.

En annen stor og artsrik gruppe er soppene. Siden 2009 er det funnet 227 nye sopparter i Norge. Enkelte av disse soppartene er blitt oppdaget ved hjelp av DNA-analyser som rydder i slektskapet mellom arter.

Dette har blant annet ført til at noen arter er blitt til to, eller gått fra 14 til 31, som tilfellet var for korallsoppene.

• Les mer: Rydder i soppjungelen

Mye nytt fra havet

Under vann er det også funnet mye nytt. Blant de 157 nye artene funnet i norske havområder finner vi for eksempel svamper, snegler, slimormer, flerbørstemarker, fiskeparasitter, bløtdyr og sjøstjerner.

I tillegg er det funnet 16 arter i brakkvann og ferskvann, i hovedsak fiskeparasitter og små krepsdyr.

• Les mer: Syv nye halekrepser funnet i Norge

Artene under vann har ikke vært like lett tilgjengelige for forskere å studere som arter på land. Nesten halvparten av artene er verdensnyheter som aldri tidligere er beskrevet vitenskapelig.

Til sammenligning er bare hver femte av de nye artene på land såkalte ubeskrevne arter.

Ny kunnskap om bedre kjente artsgrupper

Norge har stor variasjon i topografi, klima og naturtyper, noe som gir en rik lav- og moseflora, med over 2000 arter av lav og omlag 1100 arter av moser.

– Til tross for at floraen av både lav og moser antas å være relativt godt kjent, har vi fått ny kunnskap om forekomst og utbredelse for begge grupper gjennom kartleggingen, forteller Ingrid Salvesen, seniorrådgiver i Artsdatabanken og koordinator for Artsprosjektet.

• Les mer: Moser til med nye arter

Dette skyldes blant annet at mye av dagens kunnskap og artsbeskrivelser kan være basert på svært gamle opplysninger. DNA-analyser, kombinert med kartlegging i lite undersøkte områder, har vist seg å være svært nyttige.

Salvesen peker også på at vi gjennom kartleggingen også får bedre kunnskap om hvor i landet de mer kjente artene finnes og om artenes tilknytning til forskjellige naturtyper. Dette er viktige bidrag til en kunnskapsbasert forvaltning.

– Stedfestede funn av arter gir oss kunnskap om i hvilken naturtype arten lever, og hvilke andre organismer de lever sammen med. Vi kan dermed generere ny kunnskap om det komplekse samspillet i naturen, sier Salvesen.

DNA avslører nye arter

DNA-strekkoding er en metode for å identifisere arter ved hjelp av forskjeller i arvestoffet: En sammenligner en kort DNA-sekvens av en ukjent organisme med kjente sekvenser i et kvalitetssikret referansebibliotek.

Med DNA-strekkoder kan en identifisere arter selv med ørsmå vevsprøver, som for eksempel fra et insektbein eller en bloddråpe.

• Les mer: DNA-strekkoder gir nye arter

Et utvalg av materialet som samles inn gjennom Artsprosjektet, gjøres tilgjengelig for DNA-strekkoding i samarbeid med nettverket Norwegian Barcode of Life (NorBOL).

Hittil har NorBOL registrert strekkoder fra ca. 3800 arter i Norge; over halvparten av disse er registrert gjennom Artsprosjektet.

Det pågår nå et verdensomspennende arbeid med å fylle referansebiblioteket med DNA-strekkoder for stadig flere av jordas arter. Arbeidet i Norge inngår i dette globale nettverket.