IKT i norskopplæring for innvandrere
Bruk av IKT i norskopplæringen av voksne innvandrere har positive effekter. Størst utbytte har de med kompetanse fra tidligere, men også analfabeter har vist seg å ha utbytte av denne undervisningsformen. Grunnen ligger i de mulighetene IKT gir for bruken av ikoner, lyd og bilde.
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
IKT vil kunne bidra til mer individuell tilpasset opplæring. Samtidig har det verdi for den enkelte å få en innføring i bruk av IKT. Funnene bekreftes i en studie fra Høgskolen i Lillehammer og Østlandsforskning.
I tillegg til fleksibilitet og individuell tilpasning, viser funnene positiv effekt i form av:
- Kvalitativt bedre opplæring når det gjelder variasjon
- IKT gir økt motivasjon
- Effektiv opplæring ved at deltakerne kan arbeide uavbrutt med raske tilbakemeldinger og oppfølging av lærer
- Raskere progresjon og gjennomføring for de med kompetanse fra før
IKT i opplæring prøvd ut i 15 kommuner
Studien fra Lillehammer har på oppdrag vært knyttet til en omfattende satsing med bruk av IKT i norskopplæring for innvandrere gjennomført i 15 kommuner over 2 år.
Prosjektet har hatt sin forankring i St.m. nr. 17 (2000-2001), Asyl- og flyktningepolitikk i Norge og er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.
Forskerne bak studien er Geir Haugsbakk Senter for mediepedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer, Trude Hella Eide og Lene Nyhus fra Østlandsforskning.
Erfaringer og resultater fra arbeidet oppsummeres i rapporten IKT i norskopplæring for innvandrere. Sluttrapport fra følgeforskning av INOVI-prosjektet, ØF-rapport nr. 15/2005.
