Han skal lykkes med å gjennomføre så å si alle de viktigste sakene partiet hans har kjempet for i årevis. Inkludert den mest ambisiøse opptrappingsplanen for norsk forskning noensinne.

- Jeg er ydmyk. Det bør man være når man går inn i en slik posisjon. Jeg vet at jeg ikke er en verdensmester. Men jeg skal gjøre mitt ytterste for å innfri det vi har lovet velgerne, sier den nye kunnskapsministeren til forskningsradet.no.

Ikke flere tap

- Forskning har allerede tapt gjennom for mange administrasjoner og for mange ministre før meg. Dette har jeg vært rasende på, og det har jeg flere ganger gitt uttrykk for fra Stortingets talerstol. Jeg håper at Stortinget skal slippe å holde rasende innlegg mot meg. Opptrappingsplanen som ligger i budsjettet Bondevik II-regjeringen la fram, er positiv, og den skal vi gå videre med, varsler Øystein Djupedal.

Statsråden forstår at forskerne har behov for å posisjonere seg, og sikter blant annet til at Forskerforbundet og landets universitetsrektorer har uttrykt skepsis til at så mange oppgaver er blitt lagt til hans departement.

- Barnehager eller ikke, dette departementet har svært ambisiøse målsettinger. Men jeg har ikke glemt at dette også er et forskningsdepartement, bedyrer han.

- I Soria Moria-erklæringen ligger det mange ambisiøse tanker om forskning, for eksempel forskning på energi og miljø. Dette er svært viktig forskningsområder for denne regjeringen.

Konkurrere med kunnskap

Under valgkampen besøkte SV-politikeren en rekke industribedrifter. Han er spesielt opptatt av industriens vilkår i et stadig mer globalisert og konkurranseutsatt marked.

- Vi lever i et høykostland, og kan ikke klare å konkurrere på pris. Derfor må vi konkurrere på innhold. Norges konkurransefortrinn kan aldri bli lave skatter, det vil alltid være land som har lavere skatt enn oss. Vårt konkurransefortrinn ligger i kunnskap. Vi kan bli verdensledende på noen områder, og til det trenger vi en høyt utdannet befolkning.

For ambisiøse mål?

Djupedal tror målene i opptrappingsplanen for norsk forskning kan være for ambisiøse for næringslivets vedkommende.

- Med den strukturen vi har i norsk næringsliv, er jeg usikker på om det er mulig å nå disse målene innen 2010. Vi må kanskje bruke mer offentlige penger på utvikling og forskning for å nå disse ambisiøse målene. Eller så må vi finne nye virkemidler for å stimulere næringslivet til mer forskning. SkatteFUNN er et virkemiddel, men må kanskje suppleres med andre.

Grunnforskningen skal ikke bli glemt under Djupedals vinger, forsikrer han.

- All forskning skal ikke ha kommersiell anvendelse. Som kulturnasjon og kunnskapsnasjon må vi ha bredde. Vi må tørre å satse på forskning som ikke har noe som helst kommersielt potensial.

Støtter EU-forskning

EU-motstanderen Djupedal er helhjertet tilhenger av at vi skal delta i EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling.

- Internasjonaliseringen av norsk forskning og høyere utdanning er en viktig sak for meg. Forskning og kunnskap er internasjonal. Derfor skal norske forskere delta i samarbeid både med EU, USA og andre viktige samarbeidspartnere for Norge.

-Men om vi skal greie å tiltrekke oss flere gode forskere fra utlandet, må våre forskningsinstitusjoner ha bedre vitenskapelig utstyr enn de har i dag. Dette blir også en prioritert satsing for den nye regjeringen, lover kunnskapsministeren.