Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakta om overvåkingen av gaupe i Norge:
Rovdata har ansvaret for overvåkingen av gaupe i Norge og for at oversikten over bestanden er best mulig.
Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige.
Bestanden blir hovedsakelig overvåket ved å registrere antall familiegrupper hvert år, som består av mordyr i følge med en eller flere årsunger.
De fleste registreringene skjer på sporsnø i vinterhalvåret. Observasjoner av dyr, spor eller sportegn blir meldt inn til Statens naturoppsyn (SNO), som sender ut personell i felt for å undersøke nærmere.
Ut fra alle bekreftede observasjoner beregner Rovdata hvor mange familiegrupper av gaupe som er i Norge hvert år før jakta starter.
Antallet individer i bestanden blir beregnet ut fra hvor mange familiegrupper det er.
Tips fra publikum er en meget viktig kilde til informasjon om familiegrupper av gaupe. Rovdata har i samarbeid med Naturvårdsverket i Sverige utviklet et rapportsystem for store rovdyr (Skandobs), som har bidratt til ytterligere innrapportering fra publikum.
I Norge alene er det registrert 54 gaupefamilier. Det er en nedgang på fem familier fra året før, som betyr at det er elleve gaupefamilier for lite.
Stortinget har nemlig bestemt at det skal være 65 familiegrupper av gaupe i Norge hvert år.
– I Norge har antall familiegrupper gått ned de siste fem siste årene, og bestanden er under bestandsmålet. Også i Sverige er bestanden redusert de siste årene, og i begge land er jakt hovedårsaken til reduksjonen, sier Kjørstad.
I Sverige er det registrert 142 gaupefamilier, som tilsvarer cirka 840 gauper, og det er en nedgang på 50 familiegrupper fra året før.
Det svensk-norske samarbeidet
For andre året på rad kan norske Rovdata og svenske Viltskadecenter presentere en oversikt over bestanden i Skandinavia.
– Gaupene forflytter seg uavhengig av landegrenser og samarbeidet med Sverige har derfor gitt oss overblikk over bestanden på skandinavisk nivå, forklarer Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
En familie består av en gaupemor i følge med en eller flere unger, og mange lever i grenseområdene mellom Norge og Sverige.
En av fordelene med det norsk-svenske samarbeidet er at man unngår å telle en familiegruppe to ganger. Tidligere kunne en familiegruppe med leveområde på tvers av landegrensen bli registrert som en familiegruppe i hvert av landene.
– Samkjøringen av bestandsovervåkingen mellom landene gir et riktigere bilde av bestanden på skandinavisk nivå og et presist utgangspunkt i forvaltningen av arten i begge land, forklarer Kjørstad.
Kartet viser familiegrupper av gaupe som er registrert i Norge og Sverige vinteren 2013-2014. (Foto: (Kart: Rovdata))
Bruker felles databaser
Både overvåkingen i Norge og i Sverige lagrer data som blir samlet inn i felt i databasen Rovbase, som er felles for begge land.
Publikum har også anledning til å legge inn og dele observasjoner i det felles skandinaviske rapportsystemet Skandobs.
En gaupefamilie består av ei gaupemor sammen med en eller flere unger. (Foto: Tom Schandy / NN / Samfoto)
Denne vinterens bestandsovervåking av gaupe pågår nå for fullt, og alle som ønsker å bidra kan gjøre det her.
