Når forsker Audun Rikardsen drikker morgenkaffen, sjekker han samtidig hvor hvalene hans har vært i natt.
Tidlig i september i år satellittmerket forskere fra UiT og Havforskningsinstituttet ti knølkvaler i det nordlige Barentshavet.
De vil følge de store dyrene fra fødeområdene i nord og videre sørover til tropiske farvann, kanskje med et stopp for å spise sild langs kysten av Nord-Norge?
Kartet viser hvor hvalene befinner seg på sin ferd mot tropiske farvann. (Skjermdump fra whaletracking2018.uit.no)
Lang reise fra nord til sør
Rikardsen som er marinbiolog ved UiT, har de siste årene ledet Whaletrack-prosjektet som kartlegger de lange vandringene til knølkval og spekkhuggere.
– Det er en ganske spesielt å ligge midt i det iskalde, nordlige Barentshavet, med en hel hurv med nysgjerrige knøler rundt seg, forteller Audun Rikardsen.
Han har nylig kommet hjem fra feltarbeid i Barentshavet for å satellittmerke knølhvalene.
I prosjektet studerer de hvalenes vandring fra Barentshavet i nord på høsten, til vinteren når de ankommer fjordene langs norskekysten for å spise sild, og videre sørover til paring i Karibien eller Vest-Afrika.
Unike haler
Knølhvalen (Megaptera novaeangliae) er et pattedyr som tilhører finnhvalfamilien som er bardehvaler. Den er kjent for sine spektakulære hopp, karakteristiske sveiver og sin komplekse hvalsang.
Knølkvalens hale, som vises før den dykker ned i dypet, har et mønster som er unikt for hvert individ, forteller Rikardsen.
Fotografier av halene gjør at forskerne kan kjenne igjen spesielle individer fra deres vandring over hele verden.
– Dette gir oss muligheten til å følge vandringen til individer over lang tid, sier han.
Om du tar et slikt halebilde, så kan du finne ut om den har vært tidligere registrert utenfor Troms, ved å logge deg inn på denne siden: www.hvalid.no.
Audun Rikardsen på feltarbeid i Barentshavet i september. Her svømmer han med en knølhval. (Foto: Lisa Kettemer)
Forskerne bruker satellittmerking for å få detaljert informasjon om hvalenes kontinuerlige bevegelser over lengre tid . Nå har forskerteamet også lagt ut satellittdataene på nett slik at alle har mulighet til å følge deres vandring direkte.
I tillegg til å lære mer om hvalens bevegelser og bidra til kunnskapsbasert turisme ønsker Rikardsen også at forskningen skal spres til folk generelt.
Han forteller at de i sesongen 2015/16 satellittmerket ti knølhvaler og klarte å følge flere av dem helt ned til Karibien og delvis tilbake et godt stykke. Dette var første gang noen har klart å følge disse dyrene over en så lang distanse i Nord-Atlanteren.
Annonse
Samler inn DNA
I tillegg til merking og ID-bilder har forskerne også samlet inn prøver for genetikk, miljøgifter og isotopanalyser. I et nytt prosjekt har de også startet innsamling av miljøDNA, en metode som kan brukes for å påvise ulike hvalarter og antall i ulike områder, bare ved å ta en vannprøve.
Alle disse dataene skal inngå i flere forskningsprosjekt ved UiT.
Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Havforskningsinstituttet og andre nasjonale og internasjonale partnere.
Prosjektet videreføres nå med støtte fra blant annet Regionalt Forskningsråd, VISTA, UiT og HI under prosjektet «Whalefeast», som også i sterkere grad også vil inkludere turist- og fiskerinæringen inn i prosjektet.
