Annonse

Leter etter nytt kunstspråk

Er en bakterie skapt på Internett et kunstverk? Og er personen bak bakterien en kunstner? Kunst på nettet utfordrer de gamle begrepene.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I dataalderen trenger vi ikke lenger gå på gallerier eller museer for å oppleve kunst. Internett blir en stadig vanligere plass å publisere kunst, og da snakker vi ikke bare om Munch eller Monet.

"Hege Charlotte Faber er en av de første som forsker på nettkunst i Norge."

- Vi har vært vant til å tenke at kunst er et firkanta objekt som henger på en vegg. Med Dadaismen og store deler av kunsten på 1950- og 1960-tallet ble denne tankegangen utfordret, men fortsatt bruker mange kunstbegrep som går helt tilbake til antikken, påpeker Hege Charlotte Faber.

Hva er kunst?

Faber er amanuensis ved Kunstakademiet i Trondheim, som er en del av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Nylig disputerte kunstviteren med doktoravhandlingen “Kunstverket i dataalderen - perspektiver på interaktivitet og nettkunst.”

- Gjennom mitt arbeid på Kunstakademiet har jeg i flere år deltatt i pågående kunstdiskusjoner. Erfaringen er at det ikke alltid er like enkelt å snakke om samtidskunst med det språket vi har tilgjengelig. Er for eksempel kunst vi finner på Internett kunstverk? Er det objekter? Eller noe ganske annet?

Faber synes det er umulig å gi noen definisjon på kunst generelt, og det mener hun også gjelder for nettkunst. Derfor har hun heller prøvd å finne fram til et språk vi kan bruke for å snakke om det vide spekteret av kunst vi møter på nettet.

Kunstverk eller kunstprosjekt?

- I mange tilfeller synes jeg for eksempel det er mer riktig å snakke om et kunstprosjekt enn om et kunstverk. Disse prosjektene ligner ikke på objekter vi vanligvis forbinder med kunst. De er ofte flyktige og uhåndgripelige, vanskelige å stille ut og er ofte ikke laget av bare én person, forklarer Faber.

"Et utsnitt av bakterien og proteinet i kunstprosjektet Genesis når lyset er slått av. Ved å klikke på rundingen til venstre kan publikum slå på lyset."

Hun trekker fram det kunstvitenskapelige prosjektet “Genesis” av den brasilianske kunstneren Eduardo Kac som et eksempel. I 1999 inviterte han for første gang publikum til å være med på å skape en helt ny bakterie.

På den måten skulle de også gjenskape eller omskape en bestemt tekst, nemlig en setning i 1. Mosebok: “Let man have dominion over the fish of the sea, and over the fowl of the air, and over every living thing that moves upon the Earth.”

Genkunst

I prosjektet konverterte Kac denne setningen til en morsekode. Morsens prikk, strek, bokstavmellomrom og ordmellomrom ble “oversatt” til genetisk kode via bokstavene C, T, G, og A som betegner de ulike nitrogenbasene i DNA-molekylet.

"Kort tid etter at det ultrafiolette lyset er slått på begynner bakterien og proteinet å gløde."

Dernest samlet vitenskapsmenn denne DNA-sekvensen i et gen som ikke eksisterer i naturen, men som Kac har kalt et kunstgen eller kunstnergen.

Kunstgenet ble lagt inn i en bakterie og kombinert med et protein som gløder cyanblått når det blir belyst med ultrafiolett lys i et mørkt rom.

- Fra Kacs nettside kan publikum klikke på en bryter og slå lyset av og på. UV-lyset virker som et mutagen som forårsaker forandringer i DNA over tid. Kac har brukt et videomikroskop for å vise sterkt forstørrede bilder fra de levende mikrobene på en vegg, eller via nettsidene sine, forklarer Faber.

Publikum blir medskapere

At bakterien blir endret fører i sin tur til andre forandringer. Etter hver utstilling har Kac sørget for å få bakterien “oversatt” tilbake via morse til engelsk. Nå lyder ikke verset lenger slik som før: enkelte ord kan ha blitt til nye ord, eller mange forstyrrelser har gjort sitt til at verset som helhet har blitt nærmest ugjenkjennelig.

- Dette har altså skjedd ved at et prinsipielt uendelig antall publikummere har gått inn på nettet og foretatt en enkel men effektiv handling. Publikum har blitt medskapere, forklarer Faber.

I et slikt prosjekt mener hun det er vanskelig å snakke om en kunstner med stor K. Her har Kac mest fungert som igangsetter - han har en idé, men gir fra seg kontrollen over prosjektets utvikling til publikum.

Nettkunst er dialog

Ikke alle prosjekter går like bra som Kacs. I det norske prosjektet Play.ground igangsatt av Kevin Foust, fikk de som ville tilgang til både passord og brukernavn til en e-postkonto. Målet var å starte en fri kommunikasjon og se hva som skjedde. Men prosjektet strandet da en av “medskaperne” forandret passordet slik at ingen lenger fikk tilgang til kontoen.

- Jeg liker å se på nettkunst som en dialog: Den kan fortsettes, den er åpen, uavsluttet og uavgrenset. Det er dumt å gi en fast definisjon på nettkunst. Bare i løpet av den tida jeg har jobbet med doktoravhandlingen, har nettkunsten forandret seg. Det betyr at den sikkert vil forandre seg mye i framtida også, sier Faber.

Les mer…

Eduardo Kacs prosjekter
“Delta i kunstprosjektet Genesis
Kevin Fousts play.ground

Powered by Labrador CMS