– Det er rimelig å anslå at minst en tredel av den norske arbeidsstyrken arbeider selvstendig, men tallet er trolig enda større, sier William Brochs-Haukedal.

Han er professor ved Institutt for strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole, og forsker på arbeidsmotivasjon og ledelse i kunnskapsorganisasjoner. Han mener selvstendig næringsdrivende møter unødvendig store hindringer.

Stadig flere vil nemlig ha et liv som frilanser og personlig næringsdrivende. Det handler om å arbeide mot betaling uten å være ansatt hos andre enn seg selv.  Noen arbeider slik på heltid, mens andre kombinerer fast ansettelse med frie engasjementer.

Du kan være registrert med firma eller enkeltmannsforetak, eller ikke ha en slik offentlig registrering i det hele tatt.

Tallet på selvstendige arbeidstakere øker. I 2012 var det 337 000 personer som ble lignet for næringsinntekter. Det er 760 flere enn året før. 271 000 av disse var lignet som enkeltpersonforetak, det vil si en økning på om lag 2000 fra 2011.

Frihet og eget ansvar

– Hva er det som motiverer så mange til å arbeide for seg selv?

– Dette er svært sammensatt og kan føres tilbake både til personlige og strukturelle forhold i samfunnet. Noen har valgt å arbeide selvstendig fordi faget legger slike føringer, sier Brochs-Haukedal.

Det er mange av dem: snekkere, taxisjåfører, fysioterapeuter, foredragsholdere, dansere, frisører og utallige andre.

– Friheten er viktig for svært mange av dem. Ansvarlighet og synlighet nevnes like ofte, i likhet med opplevd meningsfylt arbeid og livsstil.

– Atter andre ønsker å unngå maktspillet som virker uunngåelig i store organisasjoner, sier Brochs-Haukedal.

Professoren tror økningen av frilansere og selvstendig næringsdrivende vil prege framtidens arbeidsmarked. Veksten på nye arbeidsplasser stopper opp over hele verden.

– Det å lande en interessant fast jobb man kan leve av, er for noen som å vinne i lotto.

Må fjerne risikoelementene

Kanskje det vil rette seg med nye gunstige konjunkturer. Eller kanskje har rasjonalisering nå kommet dit hen at vi ikke lenger vil se særlig vekst i arbeidsplasser.

USA scorer nå ganske godt på de aller fleste relevante økonomiske kriterier, samtidig som det ikke skapes nye arbeidsplasser. Landet har mistet millioner av arbeidsplasser det siste tiåret. 

– Det kan være starten på en tid med for få arbeidsoppgaver til alle, slik Jeremy Rifkin skriver om i boken The End of Work fra 2003. Ny produksjonsteknologi spiller en nøkkelrolle her, sier Brochs-Haukedal.

I korthet handler dette om at automatisering og bruk av robot gjør mennesker overflødige. En nylig publisert studie konkluderte med at 47 prosent av dagens jobber i USA kan bli overtatt av teknologi i løpet av de neste 20 årene.

– Men det er risikabelt for den enkelte å satse på bedriften «Meg Selv». Svake trygderettigheter, høye faste kostnader, og tung administrasjon gjør dette til en ekstremsport.

Samtidig er det mange som må velge dette alternativet fordi de ikke finner en fast jobb, og andre velger det fordi de oppfatter fordelene som større enn ulempene.

– Det er på tide at samfunnet tar denne delen av arbeidslivet på alvor, og bidrar med de nødvendige mekanismene for å fjerne de største risikoelementene. Vi drar alle fordeler av dette mangfoldet, og mange ønsker til og med å delta selv, sier professoren.